Publisert i bøker

Papirfly

Papirfly er Liv Gulbrandsens første ungdomsbok, men de som kjenner henne igjen fra arbeidet med Leser søker bok, diverse Standups og sprelske gjenfortellinger av bl.a. Folk & røvere i Kardemomme by vil lett kjenne igjen både stil og stemme.

June, 14 år er hovedpersonen som vi blir kjent med gjennom brevskrivingen hun bedriver i tiden etter at faren hennes er død. Hun skriver til damen som overraskende dukker opp i farens begravelse og erklærer at de hadde «tre stormende erotiske uker sist sommer», hun skriver til moren sin som hun er litt på kant med, hun skriver til politiet, til senterlederen på Tveitasenteret og hun skriver til psykologen Roy som hun må gå til for å bearbeide sorgen. Det er morsomt, faktisk veldig morsomt, men også sårt, vondt og vanskelig å være June. Forfatteren klarer å skape en jente som lengter etter faren sin, som er impulsiv, handler lenge før hun har tenkt på å tenke og blir superoverrasket når ting skjer. Dette er en liten bok, lett å lese, men ikke så lett å glemme. Likevel har jeg lyst til å lese den en gang til og le veldig høyt når handlingen er som villest, for nå vet jeg at det går fint med June.

Publisert i bøker, lesing, litteratur

Det blir pinlig uansett

detblirpinligEn dag lå boken til Tyra Teodora Trondstad og Bjørn Sortland i postkassen min, vennlig sendt fra Aschehoug. På bare 111 sider klare de to å skape en opplevelse av et vennskap, en tillit og kanskje en forelskelse mellom Elias og Susanne. Boken er skrevet som e-poster mellom dem og det er Elias som begynner fordi han har sett Susanne på bussen og selv om han er livredd, så bare må han komme i kontakt med henne. Susanne svarer og gjennom korte og lange e-poster får jeg som leser et innblikk i begges liv. De forteller om sine nerdetendenser og de blir nysgjerrige på hverandre. Den begynnende sjelvende,  skrivingen, blir etterhvert mer trygg, men usikkerheten – er dette virkelig – ligger bak og dirrer gjennom hele boka.  Jeg tenkte noen ganger om Elias virkelig var en 16-åring fra Vestlandet som gikk på kunstskole i Nydalen i Oslo, men Elias er den han gir seg ut for å være, ser det ut til. Så alle mine paranoide tanker om at her kunne det være noe skummelt, fallt etterhvert  til jorden.

Susannes historie er rørende fordi, jeg tror det er mange jenter som ønsker å bli sett, bli likt – sånn skikkelig og da er det lett å gå med på ting man burde ha holdt seg vekk fra. Karl Didirk er en av dem Susanne skulle ha holdt seg unna, men Elias viser sine kjernekarevner og det som var uoverstigelig blir ryddet av veien. Er dette for enkelt? Kanskje, men det er en bok til å bli optimistisk av på grunn av initiativet, energien og at oppriktighet er en faktor som overvinner skepsis.

Boka er skrevet på bokmål (Susanne) og nynorsk (Elias), det er et lurt grep for da blir det tydelig hvem som snakker og det gir dem begge et sterkere preg. Fin og lettlest bok!