Bentebing's Weblog

Det er forfatteren Colson Whitehead som står bak denne sterke romanen om slavejenta Cora som vokser opp på en bomullsplantasje i Georgia. Cora er tredje generasjon slave. Hun har sett sin bestemor arbeide seg til døde, moren Mabel rømte da hun var ti år gammel og da måtte Cora flytte fra skuret og den vesle jordlappen de dyrket søtpoteter på, til Hob der de foreldreløse og uføre bodde. Cora observerer eierne, ser hva som hender med de som rømmer og blir fanget igjen, det er en grusomhet uten sidestykke. Det kommer stadig nye slaver til Randall-plantasjen, en av dem er Caesar en slave som var helt anderledes enn dem Cora hadde truffet tidligere. Han var født på en liten gård i Virginia der familien var slaver hos en gammel enke. Hun lærte dem å lese så de kunne motta Guds ord med sine egne øyne. Hun hadde lovet dem frigivelse når hun gikk bort, men siden hun ikke hadde etterlatt seg noe testamente, solgte slektningene hennes den vesle familien og Caesar ble skilt fra foreldrene sine. Caesar snakker til Cora og spør om hun vil rømme sammen med henne, men hun sier nei. Den gamle herren på Randall dør og sønnene overtar, de har en helt annen holdning til slavene og da Cora forsvarer en gutt som blir slått av en av brødrene, Terrance, blir hun selv slått og skadet. Terrance er etter dette helt besatt av henne, så neste gang Caesar spør om hun vil rømme så sier hun ja. Caesar har fått kontakt med en mann som kan hjelpe ham med å flykte og føre ham til den underjordiske jernbanen. De forbereder seg og en mørk natt stikker de av, men en annen jente som Cora bor sammen med oppdager dem og bestemmer seg for å bli med. Dette hadde de ikke regnet med og da de nærmer seg stedet de skal ta kontakt med redningsmannen blir de oppdaget av noen grisejegere. De kaster seg over dem, Cora slåss for livet og kommer til å drepe en gutt som er med jegerne. Venninnen til Cora blir fanget, men Cora og Caesar redder seg unna og kommer i kontakt med mannen som skal hjelpe dem. De kommer seg til Sør-Carolina og får hjelp til bosted og arbeid, men også her må de innrette seg etter hjelperne og Cora oppdager at det legges press på kvinnene for at de skal sterilisere seg. Til tross for dette har de det godt og bestemmer seg for å bli. Terrance har utlovet en dusør for å finne Cora og vi blir kjent med slavejegeren Arnold Ridgeway. Han vokste opp med faren som var smed, men Arnold Ridgeway ville oppleve mer og han kjenner rusen av makt når han har sirklet inn og fanget slaver som er på rømmen. Han ble også sendt ut for å fange Mabel, Cora sin mor, men han mislyktes og dette gjør ham ennå mer oppsatt på å fange Cora. I byen i Sør-Carolina er det en stasjon for den underjordiske jernbanen, det er Sam som er stasjonsmester og Caesar og Cora blir venner med ham. De kommer til ham for å fortelle at de blir. Etter noen dager får Sam opplysninger om at det er en slavejeger i byen og det ulmer blant dem som synes det er for mange fargede i byen. Cora blir fanget av Ridgeway, lenket fast i vognen og de reiser vekk på jakt etter flere slaver. Cora kommer seg unna, men Ridgeway gir ikke opp – når han ikke fikk fanget moren, skal han i hvert fall klare å fange datteren og føre henne tilbake til eieren.

Det er en rystende fortelling. Jeg har lest andre romaner om slaveriet og grusomhetene som foregikk der, men denne er skrevet på en så nøktern og saklig måte at det blir som en spennende og medrivende historietime og belyser hendelser i den siste tiden i USA på en svært tydelig måte. Det jeg ikke visste var at de som hjalp slaver på rømmen levde like utsatt som slavene selv og ble grusomt straffet. Abolisjonistene var viktige i kampen mot slaveriet og det var mange som gjorde rømningene mulig for mange slaver.

Det er en roman som gjør inntrykk og som det er lett å anbefale. Forfatteren mottok Pulitzerprisen 2017 for denne boken, vel fortjent!