Bo Gaustad sin fortelling om det begavede svinet lille Olle er en fornøyelse å lese. Lille Olle har dessverre foreldre som helst ville hatt en sønn som kunne spille fløyte, men allerede tidlig i livet blir det klart at er det bare fiolin som teller for lille Olle. Han blir satt ut i skogen når foreldrene reiser på konsert til Kandahar og opplever å bli fanget og nesten spist av en gjeng kråker fra Mysen. Han unnslipper ved hjelp av en måke med absolutt gehør og livet retter seg straks til det bedre.
Dette er drama fra første side, men heldigvis med en lykkelig slutt. Boken kan lese som en munter liten fortelling hvor teksten går på rim og illustrasjonene er det bærende element. Bo Gaustad tegner noen herlige svin og kråkene er akkurat så skumle at man aner at de ikke har noe godt i sinne. Måken som redder lille Olle er like vill i blikket som hvem som helst på jakt etter en solist ville være. Joda, her er det mye å more seg over. Samtidig, som voksen leser blir jeg minnet på det bakenfor liggende temaet – å være noe annet enn forventningene rundt tilsier. Det handler vel også om å se og akseptere den enkeltes talent og unike framtoning?
Denne omtalen ble skrevet til lekende toner fra Borodin, en god påminnelse som framkommer i teksten til Gaustad. Hun fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 2017 for denne boken. Les boka for barn omkring deg og for deg selv, en liten fryd i hverdagen.
Bentebing's Weblog 