Publisert i bøker

Født til å være helt; Den glemte visdommen bak styrke og utholdenhet

  Det er Christopher McDougall som stå bak denne besnærende tittelen. Han er kjent for å ha skrevet boka Født til å løpe som ble utgitt i 2012. Jeg leser vanligvis veldig lite faglitteratur og når jeg leser noe er det i hvert fall ikke noe som ligner denne boka. Jeg ble positivt overrasket! Ja, til de grader at jeg har skravlet løs om denne boka både til husbonden og andre som har krysset min vei. McDougall tar utgangspunkt i en kidnapping som foregikk på Kreta under andre verdenskrig. Tyskerne hadde okkupert øya, det var en liten og svært uorganisert gruppe engelskmenn og en mengde kretere som kjempet for hus, hjem og hverandre. En av heltene i historien Patrick Leigh Fenmor eller Paddy finner ut at de skal kidnappe en tysk general for å vise at det finnes en motstand midt i blandt dem. De gjennomfører dette stuntet, men denne historien blir bare brukt som en rammefortelling for å få fram hovedbudskapet: Hvordan var det mulig å gjøre noe slikt, hvem var mennskene som stod bak og hva var det som gjorde dem i stand til å utføre en så spektakulær handling? Forfatteren prøver å finne ut av dette ved å ta kontakt med Chris White som har som hobby å fordype seg i historien til Kreta. Han viser McDougall til andre som skapte forhistorien slik som John Padlebury og Xan Fielding. Likevel er det Kreta og folket på øya, deres liv og levemåte som gir grunnlaget for å kunne utføre heltedåder og overleve under ekstremt vanskelige forhold. Han går tilbake til den minoiske kulturen og undersøker legendene og de utrolige historiene om storverk, samtidig som han ser på hvordan mennesker som har prøvd metodene har klart å gjøre idrettsprestasjoner som er utenom det vanlige. Han tar også for seg kosthold og har en liten aksjon mot det karbohydrat rike kostholdet mange av oss har. Innimellom kommer han tilbake til den elleville historien om kidnappingen av generalen og vi får vite hvordan det går til slutt.

Det er godt skrevet, det er interessant og jeg blir litt oppglødd av tanken på at bevegelse er en naturlig ting, å komme i god form kan like gjerne skje gjennom lek og moro som gjennom kjedelig repetisjon av faste øvelser. Det var en fryd å lese denne boka! Anbefales! Takk til Pax forlag for leseeksemplar.

Publisert i bøker

Mor om natten

Mor om natten er en mye omtalt bok og jeg som aldri hadde lest noe av Niels Fredrik Dahl, tenkte at her var det noe nytt å hente. Det var det absolutt! Niels Fredrik Dahl skriver i denne boken om en sønn, hans mor, relasjonen til faren, til sine forskjellige kjærester og hovedpersonens alkoholavhengighet.

Det er tett og nært og teksten avslører hvordan foreldrenes liv preger barna. Er moren syk, slik som her blir alt man kan og ikke kan gjøre,   de sterke begrensningene, det som sitter igjen. Lære seg til å bevege seg uten å lage lyd, lukke dører lydløst, komme når den lille klokken ringer med vann, kalde kluter eller bare vente tålmodig til anfallet er over og dagene kan gå over i et annet tempo.

Noen år før moren dør får hovedpersonen dagboken hennes, eller hun kaller det for en nattbok. Han vil ikke ha den, men det lar seg ikke gjøre å si nei. Han lar boken ligge og tar den ikke fram igjen før det har gått en tid etter morens død. Gjennom bokens notater får han et annet bilde av moren. Oppveksten i Molde i skyggen av den vakre Bess, bombingen under krigen, morfarens ruin og skammen etter den. Moren har migrener og sliter psyksisk, hun går til behandling, men tørr ikke fortelle behandlereren sannheten, hva hun egentlig tenker og føler. Jeg-personen har to mødre, den syke og den friske:

Av og til tok jeg trikken til sentrum for å finne den andre moren min… Rundt omkring meg kom bibliotekarene langsomt gjennom den store åpne hallen, de kunne ikke bli mast på, kunne ikke bli dyttet på, kunne ikke skynde seg, måtte gli langsomt gjennom rommene, over de brune gulvene, forbi de grågrønne veggene. Innerst sto mor og lyste… (178/179)

Forfatteren vandrer mellom forholdet til moren, sitt eget liv som mann, elsker, gift, utro, med skrivesperre og voksende alkoholproblemer. Det er sterkt å lese om hvordan alkoholismen bygger seg opp og hvordan skrivesperren gjør veien til flasken raskere.

Dahl skriver poetisk om moren, om sitt forhold til du (antakelig sin kone) og naturen. De har flyttet til en øy og jeg ble minnet på landskapsbeskrivelsene i Linn Ullmann sin bok De urolige Dette forfatterekteparet har bodd på Fårö og kjent landskapet trykke på øyet, den ene med et barndomsfokus, den andre som en inntrenger som egentlig vil vekk, men som må bli. Det er forskjellig, men likevel så likt at jeg ble litt forstyrret og måtte google litt.

Dette er en roman som gjør inntrykk, den er omtalt som en av forfatterens sterkeste – jeg får lyst til å se nærmere på de andre bøkene hans. Anbefales!

Publisert i bøker

Anorektisk

Boka Anorektisk av Ingeborg Senneset er nominert til Bokbloggerprisen 2017 og første bok ut i samlesingen. Jeg hadde ikke hørt om denne tidligere og generelt leser jeg svært lite faglitteratur. Jeg tror liksom aldri at jeg orker å lese alt og faktisk avslutte boka før jeg blir lei, men denne boka var en opplevelse å lese. Vondt å lese om Ingeborg som kjemper med seg selv, systemet og Helse-Norge og interessant å lese forordet til Finn Skårderud.

Boka er delt inn i forord og rapporter fra tre behandlingsinstitusjoner der Ingeborg var innlagt fra 2007 – 2008 i Levanger, 2009 på Stjørdal, 2009 -2012 på Østmarka. Forordet av Skårderud som blandt annet er spesialist på området, er på ca 40 sider og gir et godt grunnlag for å lese videre i Sennesets dagbøker, bloggposter og refleksjoner som utgjør resten av boka. Det er rystende lesing om Ingeborg Senneset sin kamp for å bli frisk. Hun skriver svært utleverende om sine egne reaksjoner og tanker og selv om man blir selvsentrert i sykdommen evner hun til å ta med familie og venners reaksjoner. Jeg lærte mer om spiseforstyrrelser av å lese denne boka og jeg fikk et innblikk i denne delen av norsk helsevesen.

Det er klart at det gjøres mye bra i helse-norge, men jeg ble virkelig rystet da jeg leste om at pasientene ble utskrevet fordi sommerferien skulle avvikles på insititusjonen. Er det mulig! Hun tenker særlig på familie og venner som da må stille opp og belastningen dette påfører dem. De som har et apparat som kan gjøre dette er jo i en heldig situasjon, men hva med dem som ikke har et oppgående bakkemannskap?

Det er nyttig med slike bøker som Anorektisk, men samtidig må en tenke på at dette er ett tilfelle, en historie, alle er ikke like, men saken er uansett viktig og informasjon om sykdommen og hvordan den kan oppleves må komme fram. Boka var lett å lese, ikke lett å glemme og så intens at det tok meg ikke mange dager å komme igjennom den.

Publisert i bøker

Norsk pop-poesi

Norsk pop-poesi  av Mona B. Riise er en kjekk bok å dykke ned i. Her er det for meg både kjente og ukjente tekster og ikke minst folk å bli kjent med gjennom tekstutvalg og intervjuer. Jeg må innrømme at det er ofte jeg lar musikken dure og gå uten å legge så mye merke til tekstene, men «frigjort» fra musikken står tekstene fram og gir innhold og substans til følelser og tanker. Mona Riise tar utgangspunkt i sin egen oppvekst og erfaringssfære og skriver små innledendene kaptiler til ulike typer sanger. Hun trekker fram sine favoritter og presenterer artister og låtskrivere gjennom korte samtaler.

Jeg synes samtalene med artistene er det mest interessante ved boka. Å få et innblikk i hvorfor folk skriver, hvilke tekster som er/var viktige for dem og strevet med å få dem ut og fram, er fasinerende. Her er samtaler med Lillebjørn Nilsen, Lars Lillo-Stenberg, Kari Bremnes, Odd Nordstoga, Lars Vaular og flere, kjekt å lese fordi disse samtalene oppleves som nære og genuine. Jeg kom plutselig på at jeg for mange (!) år siden var på et seminar der Lars Vaular hadde et innlegg om å skrive tekst, skrive og lese poesi. Det var så flott å høre en så reflektert ung person snakke om dette og der satt vi en gjeng bibliotekarer som igjen fikk opp lysten til å formidle lyrikk til krapylet, bra jobba Lars Vaular!

Boka er delt inn i 7 kapitler og to gode oversikter over poptekstene og tekstforfatterene.

Det sier vel mest om meg og min popkompetanste da jeg ble overlykkelige av å finne ut at Joachim Nielsen/Jokke & Valentinerne hadde laget denne:

Her kommer vinteren

Folkens, jeg kommer med nyheter
jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
Det kommer til å
falle snø i natt
Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få.

Dette er nok en bok jeg kommer til å bla i, lese litt herfra og derfra for å minne meg på hvor mange fine tekster som bærer sangene.

Andre som har skrevet om boka er Artemisia . Boka har jeg fått som leseeksemplar fra Pax.

Publisert i bøker

Little women

Labbens lesesirkel på Goodreads har utfordret sine deltakere til å lese Little women av Louisa May Alcott. Jeg kastet meg på for denne boken har jeg hørt om, hatt i kikkerten og tenkt at den skal jeg snart lese, men så er det så mye annet jeg gjerne skulle lest…. Som det står skrevet: For øvrig: la deg advare, min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivingen. Mye gransking tretter legemet. ( Forkynneren 12:12)

Nå er det ikke lesingen akkurat som gjør meg trett så derfor var det flott å få denne sjansen og nå har jeg lest, ledd og snufset over disse herlige jentene som Alcott skriver så levende om. Boken handler om jentene i March- familien; Meg den eldste og deretter, Jo, Beth og Amy. De er svært forskjellige og tydelige karakterer. Meg den huslige, Jo opprøreren, Beth den engstelige og Amy den kunstneriske. Aclott beskriver hjemmet til familien som varmt og innkluderende, men med tydelige normer for hva som er rett og galt. Familien har vært velstående, men har mistet pengene og nå må alle bidra på hver sin måte til husholdningen. De har velstående venner og denne posisjonen gjør det vanskelig for dem – og særlig for Meg og Amy å forholde seg til at de ikke kan kjøpe kjoler, blonder og andre nødvendigheter som trengs for å se presentabel ut. Jo vil skrive, hun sitter på loftet og skriver dikt, eventyr og skuespill som søstrene oppfører med stor innlevelse. Faren oppmunterer henne til å skrive – skrive ut i fra sitt hjerte og ikke bare for å tjene penger. Foreldrene er nøye med å forklare dem at det viktigste er ikke å bli gift, men å gjøre det beste ut av sine talenter og gaver. I nabohuset bor Mr Laurence og hans barnebarn Laurie. Jo blir kjent med dem og Laurie eller Theodore/Teddy blir som et nytt medlem i hjemmet til familien March.

Vi følger jentene og Laurie gjennom flere år og jeg som leser ønsker at dette bare skal fortsette og fortsette. I år er det 150 år siden boka kom ut første gang og fortsatt kan den leses som en oppmuntring til alle jenter som trenger en liten stå-på-hilsen. Jeg bestilt boka til ventre på bildet på biblioteket, men ble for utålmodig og kjøpte en nydelig utgave av Penguin Classics. I boka fra biblioteket er derimot de to påfølgende historiene Little Men og Jo´s boys, så jeg fortsetter i Alcott sin verden en stund til…