Bentebing's Weblog

Mange har vel hørt om Haruki Murakami, men har vi lest bøkene hans? Da vi skulle velge bok til novembermøtet i Nordhordland Litterære Selskap så falt valget på Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår. Denne romanen er nok ikke blant Murukami sine høydepunkt i forfatterkarrieren hvis man skal bedømme boken etter anmeldelser og omtaler, men det er jo den egne leseropplevelsen som teller og hvem vet, kanskje akkurat denne boka kan bli inngangen til et spennede og anderledes forfatterskap?

I romanen møter vi Tsukuru Tazaki, han har fire gode venner fra videregående skole. De ofte sammen, gjør og snakker om alt og utfyller hverandre på en god måte. Fire har navn som betyr en farge, to gutter Rød og Blå, to jenter Hvit og Svart og så Tsukuru som betyr: han som lager, er det derfor han ser på seg selv som fargeløs? Når de er ferdig på videregående reiser Tsukuru for å studere i Tokyo, han vil bli ingeniør og han jobber hardt for å komme inn på universitetet han ønsker seg. Han gleder seg til å komme hjem og treffe vennene sine, men en dag ringer Rød til ham og sier at de ikke vil være sammen med ham mer og de ser helst at han ikke tar kontakt med dem. Tsukuru er sjokkert og spør hva som er grunnen, men Rød sier: det vet du vel selv. Tsukuru klarer ikke å finne ut av hva det kan være og går nesten til grunne ved denne utstøtelsen. Han klarer å komme seg på beina igjen, men han er et annet menneske etter dette, både utseende og personlighet er forandret. Han arbeider hardt med studiene, han svømmer og han blir venn med Haida som han bruker mye tid sammen med. En dag forsvinner Haida også, igjen er han alene. Han møter Sara i et selskap og de treffes stadig for å spise sammen. Hun er to år eldre enn han og ser at det er noe som tynger ham. Tsukuru forteller henne om vennene sine og utstøtelsen av vennegruppen. Hun ber ham om å oppsøke vennene for å få en forklaring på hva som egentlig hendte for 16 år siden. Han gjør det og blir konfrontert med en historie som er helt fremmed og overveldende for ham.

Tsukuru var svært betatt av jentene i gruppa Hvit og Svart, men han holdt strengt på at de var venner og ikke mulige kjærester. Hvit spiller piano og List er en av hennes favoritter. Når vennen Haida kommer til leiligheten hans og har med en boks med lp-plater med List blir det til at Tsukuru spiller stykket Le pal du pays og minnes Hvit. Han drømmer om de to jentene og særlig etter at Haida har fortalt en helt spesiell historie som faren hadde opplevd.

Det er mange detaljer i romanen. Vi får vite litt om livet i Tokyo og vi får et innblikk i hvor vanskelig det kan være å nærme seg mennesker som så tydelig har sagt at de ikke vil ha noe med deg å gjøre. Når selvbildet blir så ødelagt som Tsukuru erfarer, hva skal da til for å bygge det opp igjen? Forfatteren bruker mange treffende bilder når han beskriver situasjoner slik at du også kjenner på følelsen som gjerne følger med de ulike situasjonene. Har du ikke lest noe av Murakami? Gjør det!