Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Jan Mehlum skriver om Svend Foyn, advokaten som bor og arbeider i Tønsberg. I den siste boka til Gunnar Staalesen hadde Varg Veum et kort møte med Svend Foyn, men det var ikke spor av Veum i Hvit engel, svart natt. Når vi møter Foyn er han ute på et oppdrag for datteren sin. Mens han kjører i den svarte natten kommer en hvit skikkelse stormende ut i veien og treffer bilen hans. Det er en liten pike i bare nattkjolen. Han tar henne med til sykehuset og hun overlever, men hun snakker ikke, hun er tydeligvis fra et annet land, hun har vært voldtatt. Hvorfor var hun på veien? Hva eller hvem rømte hun fra? Hvor er foreldre eller andre pårørende? Foyn klarer ikke å slippe tankene omkring denne jenta og hennes skjebne. Politiet er også veldig interessert i hva Foyn gjorde ute på veien midt på natten, men han vrir seg unna og prøver å si minst mulig. Når bilen blir rengjort etter den nattlige hendelsen blir han gjort oppmerksom på noen nøkler som lå i baksetet. Nøklene fører til et lager. I lageret finner han en minnepinne og en pose diamanter. Foyn får hjelp av sin venn William Mørk, tidligere politimann og overrettsakfører Salvesen, sammen finner de mulige utveier i situasjoner som virker ganske låste. Det er ikke så mye å smile av i denne boken, men møtene mellom de tre mennene er ganske så fornøyelige og gir et humoristisk pusterom.

Etterhvert får Foyn vite at piken heter Ariana og at hun ble smuglet til Norge av Katie Holm. Hvor er Katie Holm? Foyn reiser til Lesvos for å lete etter Katie. Her møter han flyktninger, de overlevende, hjelpearbeidere – både de frivillige idealistene og de som utnytter mennesker i dyp nød.  Han er heldig og kan vende hjem til leiligheten og hunden Hulda, men minnene fra  redningsaksjonen som en frivillig tok ham med på sitter i. Han får opplevelser som han må leve med og som preger ham.

Når man har lest en del av bøkene om Svend Foyn er det lett at det går litt i samme sporet, men temaet som denne boken behandler er så aktuelt og angår oss alle.  Vi lever i samfunn som skal ta opp i seg flyktninger, gi dem muligheten til et liv i fred og frihet og da kan det være bra å minne seg selv på hvor og hva de kommer fra. Mehlum skriver inderlig om situasjonen mange flyktninger befinner seg i og det gjør inntrykk. Anbefales!

Bjørnebok har også gitt boka tommel opp.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: