Kate Southwood debuterte i Norge med denne romanen om familen Graves. De bor i Marah, Illinois og opplever den 18. mars 1925 en voldsom tornado som knuser byen til pinneved og dreper mange, bare ikke dem og deres eiendom. De kommer ut av stormen helt uskadd, både hjemmet deres og trelasthandelen som Paul, mannen i familien driver. De føler selvfølgelig en stor takknemlighet og glede over at de alle sammen er i live, at de har huset sitt i behold og en trelasthandel som kan drives videre. Når de ser omkring seg ser de hvor ekstremt merkelig det er at de ikke på noen måte er rammet. De hjelper naboer, har huset fullt av hjemløse, lager mat og sørger for å dele med de som har mistet hus og hjem. I trelasthandelen begynner de å lage kister, Paul møter folk med stor åpenhet og prøver å sette seg inn i hvordan de må ha det, de som har mistet nære og kjære medlemmer i familiene sine. Når hjelpen begynner å strømme inn til byen flytter folkene som bodde hos familien Graves ut i teltleirer, de orker ikke å bli konfrontert med en hel og lykkelig familie. Når tiden går og det går langsomt med gjenreising av byen begynner en sakte mumling om hvorfor familien Graves slapp unna stormen. Paul tjener på oppbyggingen, for alle må ha materialer. De har alle barna sine hos seg, ingen tomme stoler der. Uviljen mot familien bygger seg sakte opp og kona til Paul, Mae ønsker at de skal flytte til California, til Pauls bror. Både Paul og moren hans, Lavinia som bor hos dem, er imot dette, de mener at folk snart vil komme til sans og samling og ting vil vende tilbake til det normale. Dagene går og folk slutter å kjøpe materialer fra Paul, de reiser heller til andre byer for å handle der. Han bruker sparepengene til familien for å betale lønn til de ansatte, men det blir til slutt et spørsmål om tid før de må stenge helt. Folk hilser ikke lenger på dem og går over på den andre siden av gaten for å slippe å se på dem, de blir usynlige. Presset fra naboer og tidligere venner øker og Paul begynner å tenke på om de likevel skal reise, men rett før den beslutningen blir tatt rammes familien av en dyp tragedie.
Dette er en intens roman om forholdene som en naturkatastrofe kan føre med seg. De overlevende sin skyldfølelse, hvorfor dem, hvorfor ikke oss? Desperasjonen til de som mister det kjæreste de har og snakk som fører med seg ytterligere lidelser. Det er Paul, Mae og Lavinia som er hovedpersoner i boken og alt blir reflektert gjennom dem og deres tanker. Romanen er en fin studie i relasjoner, de usagte ordene og et samfunn på 1920-tallet under sterkt press. Anbefales! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Solum Bokvennen.
Bentebing's Weblog 