Bentebing's Weblog

Ny bok fra Tommi Kinnunen, det er bare til å gruglede seg: for er boka like god som de forrige, kommer jeg til å tenke på personene i denne boka som jeg gjorde med de andre? Joda, boka har samme gode kvalitet som de andre bøkene og selv om jeg nølte litt før jeg begynte å lese Skår, ble det et fint møte med de tre søsknene Jussi, Helmi og Raili. Boka handler om tre dager i de tre søsknenes liv, de bor sammen på et lite sted med glassverk, der verket er arbeidsplassen til de aller fleste innbyggerne. Det blir et tett samfunn, oversiktlig og med skarpe klasseskiller både i og utenfor verket. Den første som forteller er Jussi, han klarer ikke å arbeide så fort så han blir satt til ulike arbeidsoppgaver. Han blir hundset og plaget og har alltid vært utenfor samfunnet. Moren har alltid holdt et øye med ham og gitt ham råd når anfallene kommer og han får fryktelige syner. Moren lever ikke lenger og de tre søsknene har overtatt huset. Her bor Helmi og Reko, kjæresten hennes og barnet Saara. Den andre søsteren Raili bor også her etter å ha vært i Helsingfors en periode. På denne dagen blir Jussi satt til å rense elva i tilfelle folkene som eier godset og verket skulle få lyst til å ro ned til verket. Det er lite sannsynlig, men det er en jobb som mesteren synes må gjøres. Jussi holder på å drukne, men blir reddet av arbeidskammeratene. Jussi er en spesiell person, han finner ting og han ser det vakre og spesielle ved dem. Han er dessverre svært enfoldig og mange synes det er stas å lure ham. Denne dagen går han hjem og hjelper Reko med å bygge på huset. Reko er rask, det skal gå fort, men plutselig kommer det et anfall og det tragiske skjer. Den andre som forteller er Helmi, hun har blitt enke, men siden hun og Reko ikke var gift får hun ikke noe støtte. Hun arbeider også på verket, men hun har Saara å passe på og det er ikke lett å få dagene til å henge sammen. Hun er helt knust av sorg og strever veldig med å fungere i det daglige. Hun prøver å få Raili til å hjelpe seg, men hun har sine egne planer og Helmi ender med å tjore Saara fast til en stol slik at hun holder seg innendørs. Det blir en lang og vanskelig arbeidsdag. Hun går i badstuen etter arbeid og venter at kanskje Raili tar med seg Saara, men ingen kommer, ikke noen av de andre kvinnene heller.

Den tredje fortelleren er Raili, den mest opprørske av de de tre søsknene. Hun har aldri funnet sin plass på glassverket, hun tar seg strøjobber som også noen ganger er på verket, men hun vil være fri til å velge sine egne veier. Hun reiser til Helsingfors, men det er ikke lett å komme til storbyen fra landet og hun blir gravid. Barnet dør før fødselen og Raili vender hjem til det lille samfunnet. Raili funderer over menns og kvinners plass i samfunnet. Her er det ingen likestilling, men under krigen kunne kvinner være blåsere og de kunne gjøre jobbene til mennene. De arbeidet på en annen måte og det gjorde samholdet mellom dem sterkere. Raili er Saara sin redning i mange sammenhenger. I henne ser hun sitt eget vesle barn som aldri fikk livets pust, det er en sorg som hun ikke kan dele med noen.

Det er en gripende roman om tre søsken som lever tett sammen.  Det vesle samfunnets klasseskiller ble nesten grotesk og når damen som eier godset og verket blir kalt nåden så blir det i meste laget for meg. Det er stort sett en alvorlig roman, men noen lyspunkter er det jo: som da Raili skal prøve å få beina bak nakken i badstua, for det har hun hørt en annen i bygda har klart. Da lo jeg høyt og jeg gliser fortsatt. Helmi sin sorg er til å ta og føle på og Jussi som er et offer for et samfunn som har strikte regler for normalitet. Det er stas å lese en så god bok! Anbefales! Takk til Pax for leseeksemplar. Andre som har skrevet om boka er Tine.