Tor Fretheim og Øyvind Torseter har laget denne bildeboken som ganske enkelt heter Fortellingen. Boken starter med forfatteren som sitter og stirrer på det tomme arket, blyanten er ferdig spisset og klar, men hvor er tankene og ideene? Han sitter hele dagen, han sitter neste dag, han må ut og gå. På veien ser han en dame, han stirrer på henne og hun lurer på hvorfor han ser sånn på henne. Forfatteren sier han lurer på om hun skal være med i fortellingen hans, men hun liker ikke fortellinger. Han redder en katt fra et søppelspann, men forfatteren er redd for katter. Selv om han er redd for katter følger han etter når den går inn i parken. Der ser han en gutt som gjemmer seg i et tre. Han snakker til gutten, men han svarer ikke. Han går videre og ser en pike alene på en dumphuske. Hun husker alene, det drysser perler ut av munnen hennes, forfatteren hører musikk når perlene faller ut og han må le. Katten går videre og forfatteren følger etter. Det blir mørkt og han går hjem. Forfatteren skriver fortellingen, om igjen og om igjen. Han skriver ark på ark og bruker mange blyanter. Endelig er han ferdig, men fortellingen har fløyet vekk! En stor jakt begynner og forfatteren og hele følget hans oppdager at fortellingen har funnet en leser, som nå eier fortellingen.
Hun som leser fortellingen, får beholde den, sa forfatteren.
Katten går si vei og til slutt i boken står det:
En annen gang, tenkte forfatteren, skal jeg ta mot til meg.
Skrive om denne katten.
Alle fortellinger må fortelles på nytt.
Det er en nydelig bok om å skrive, observere, være nysgjerrig og fortelle. Det er en ettertenksom bok og jeg har allerede lest den flere ganger med stor glede. Øyvind Torseter lager luftige og lette illustrasjoner med mange detaljer som lar seg oppdage etterhvert. Takk til forfatter, illustratør og Ena forlag for denne nydelige boken! Anbefales!
Tusen takk! Ja, dette er en nydelig bok og ikke minst vil jeg tro at de som klarer å sitte i ro og undre seg vil nyte denne. Tor Fretheim fikk bare laget denne bildeboka før han døde i fjor så det er både fint og vemodig at denne på en måte ble hans «testament». Du har gjort en god jobb med femåringene, nå venter sikkert en ny gruppe nysgjerrige barn. Du får prøve Nora bøkene på dem. Lykke til!
LikerLiker
For en spennende bok du har lest, denne fristet. Jeg «forlater» 5-åringene mine nå og skal begynne på småbarnsavdeling, så nå blir min viktige jobb som leseinspirator litt annerledes. Det er en fryd å ha muligheten til å lære barn å elske litteratur, når jeg nå forlater dem har de Lisa Aisato som bestevenn (Snokeboka) Jakob og Neikob som lekekamerater. De er blitt flink å undre seg, så jeg vet de hadde likt Fortellingen 🙂
LikerLiker