Husker du hvordan det var å skulle begynne på skolen? Det har Anja Dahle Øverby skrevet klokt om i Lykketanna. Torbjørn går i barnehagen, men etter sommerferien skal han begynne på skolen. Han gruer seg! Tenk om ingen vil leke med ham? Han skal begynne på en skole der han ikke kjenner noen og alle rundt ham synes at nå må han glede seg, for dette blir så kjekt og spennende. Torbjørn bekymrer seg for alt som kan skje. Kommer noen til å trøste ham hvis han slår seg? Kommer noen til å hjelpe ham med glidelåsen? De andre barna i blokka som skal begynne på skolen gleder seg. Mamma og Torbjørn går på museum og mamma kjøper en dinosaurtann til ham, «det er ei lykketann» sier mamma. Den store dagen er der og Torbjørn klarer verken å spise eller snakke. Læreren heter Knut og gir de til oppgave å tegne det de har gjort i sommer, Torbjørn tegner museet og ønsker seg tilbake dit. Dagen etter er det ikke noe bedre, han står i et hjørne på skoleplassen. Han kaster fra seg den dumme lykketanna, men da er det en som plukker den opp og spør hva det er? Torbjørn forklarer, gutten som snakket til ham spør om de skal leke dinosaurer og plutselig er alle med på leken. Kanskje det er en lykketann likevel?
Dette er en bok for alle dem som gruer seg til å begynne på skolen, for alle dem som får en klump i magen ved å tenke på at de skal skifte miljø. Torbjørn er sint og lei seg. Han vil at alt skal være som før, han vil være sammen med vennene i barnehagen, være med de som jobber der og han tror ikke at det blir like kjekt å gå på skolen. Mamma prøver så godt hun kan, men det er Torbjørn selv som må ta steget og våge å begynne på noe nytt. Her er det mye å snakke om både i illustrasjoner og følelser. Illustrasjonene er særegne og lett gjenkjennelige fra Øverby sin side med blanding av svart-hvitt oppslag og fargesterke flater. Det er en så fin bok og temaet er behandlet med stor innsikt og forståelse. Boka er gitt ut av Samlaget, jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 