Katrine Engberg har til nå gitt ut tre krimromaner om sitt radarpar Jeppe Kørner og Anette Werner. De to første er Krokodillevokteren og Blodmåne og den tredje er altså Glassvinge. Handlingen i bøkene er lagt til København og det gjør settingen gjenkjennelig for den leseren som har vært der. Vi blir godt kjent med både Jeppe og Anette i de to første bøkene. I bok nummer tre er det i hovedsak Jeppe som leder an for Anette er hjemme i barselspermisjon, noe hun strever med å godta. Liket av en naken kvinne blir funnet i en av byens fontener, hun har forblødd. Mordvåpenet er svært spesielt, noe slikt har politiet ikke sett før. Det dukker opp flere lik som også har dødd på samme måte, hva er dette? De finner ut at personene som er drept har hatt en kontakt med eller vært ansatt ved en privat omsorgsbolig som har blitt stengt på grunn av uregelmessigheter. Når de går denne litt nærmere etter i sømmene, blir det klart at pasientene ikke har fått den kvalifiserte pleien de trengte og at en av dem med tilknytning til stedet har hatt sin egen agenda for behandlingen av pasientene.
Jeppe må klare seg uten Anette og hun må se på etterforskningen fra sidelinjen. Dette er ikke lett for noen av dem, men Jeppe har god hjelp av teamet sitt, mens Anette finner en måte å blande seg inn på som setter både seg selv og andre i fare. Vi møter som i de to foregående bøkene både Esther og Gregers, men denne gangen i mer tilbaketrukne roller.
Det er en spennende og velskrevet roman. Den godt leses uten å ha lest de foregående bøkene, men dette er så kjekk lesing at jeg vil anbefale dem alle tre. En god krim kan være særdeles avslappende, så når du har herjet på i hagen eller i blomsterkassen, sett deg ned og nyt en bok, gjerne denne!
Bentebing's Weblog 