Rebecca Wexelsen debuterer som bildebokforfatter med denne boka. Camilla Kuhn er en erfaren illustratør og forfatter. Ulf er uvel er en fin liten bok om å ta grep når dårlige nyheter kommer tassende. Ulf våkner og står opp, men han føler seg ikke helt bra. Han spiser frokost og går ut en tur. Han treffer tanten sin som vil at han skal bli med til stranden, men han føler seg ikke vel. Han går ned til havet der den gamle vennen hans sier at han ser litt blek ut. Kanskje han er syk? Han går til legen og legen lytter på ham og kan fortelle at han dessverre er død! Ulf synes det er veldig trist, men etter å ha tenkt seg om finner han ut at han må ha en begravelse. Han kjøper planker og spiker og kommer til å tenke på hvor godt han liker å snekre, men nå er jo det for sent å gjøre mer av det siden han er død. Han baker en kake og inviterer tanten og vennene til begravelsen sin. Vennene kommer og alle sier kondolerer, Ulf holder en liten tale og så spiser de kake. Mens de holder på med det kommer legen og forteller at han er ikke død likevel. Doktoren får også kake sammen med de andre gjestene. Ulf inviterer dem på mer kake dagen etter for det er jo mer igjen. Alt går an når man ikke er død!
For meg ser det ut til at forfatter og illustratør har hatt et godt samarbeid og en felles forståelse av hva som er viktig i fortellingen. Det er noen lett absurde setninger her … -For en hyggelig begravelse, sier tanten. – Dette burde vi gjøre oftere… Den voksne leseren skjønner hva tanten mener, men kanskje trengs det en forklaring her?
Camilla Kuhn lager fantasifulle og uttrykksfulle illustrasjoner som gir noe ekstra til fortellingen. Den skarpøyde leseren vil straks se at legens stetoskop er ødelagt, men samtidig er legekontoret som et skrekkabinett med løse armer, bein og tarmer som ligger slengt i bosspannene. Kuhn bruker fargene til å framheve stemningen i boka. Ulf sitt brune og grå hjem understreker følelsen av at her er det noe som ikke stemmer. Derimot er livet ute fullt av farger. Fargene kommer krypende inn til Ulf og når han finner ut at han er død og må lage til en begravelse.
Det er mye å se på og snakke om i tegningene. Kuhn har lagt inn stikkontakt i kisten slik at Ulf kan lade mobilen sin. Han har med seg puter, tepper og kosedyr og disse hverdagselementene gjør at alvoret i død og begravelse ikke blir så veldig alvorlig. Nå vil jeg ikke anbefalt denne til lesing om noen faktisk skulle oppleve dødsfall, men den kan jo være et fint utgangspunkt for å snakke om depresjon, tap av livsmot eller at vi bare er litt lei oss en dag. Jeg vil gjerne anbefale andre bøker som Camilla Kuhn har laget, her er det mye fornøyelig! Denne boka er utgitt av Ena forlag, jeg fikk den som leseeksemplar.
Bentebing's Weblog 