Martine Grande har laget en nydelig bok om ensomhet, vennskap og det å vokse seg sterk. Sam er grønn som snørr og bor sammen med faren sin og undulaten Ørn. Far vil at Sam skal gå ut og leke, men ute er tøffingen Gorm med flokken sin og de er ikke greie med Sam. Sam later som om han går ut, men egentlig gjemmer han seg på rommet til det blir tid for å komme hjem. En dag ser han en gul jente sparkesykle forbi vinduet sitt. Han lener seg ut av vinduet for å følge med henne og plutselig har Ørn fløyet ut. Han må ut å lete etter bestevennen sin. Han leter høyt og lavt og blir nesten oppdaget av Gorm og gjengen. Han hører at de plager noen, det er den gule jenta. Han prøver å snike seg vekk, men så tenker han at han kan jo ikke la henne være alene med denne gjengen. Han roper stans, men da vende de seg mot ham. Da hører han et pip som kommer fra Ørn og Sam begynner å rope på ham. Gorm og gjengen tror det er en ordentlig ørn og går vekk, men Sam blir kjent med jenta og får en ny venn som lærer han å sparkesykle.
Dette er en fin bok å samsnakkes om. Her tas det opp både ensomhet, vennskap og det å våge noe når en egentlig ikke tørr. Illustrasjonene er enkle og store og det er lett å holde tråden i det som skjer. Boka er utgitt på Samlaget, jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 