Bo Gaustad lager vidunderlig morsomme og tankevekkende bildebøker. Hun klarer å se og fremheve det rare, underfundige og rørende i temaene hun skriver og tegner om. I denne boken handler det om hanen Henri som er lei av å være hane. Moren hans sa alltid: «Alle kan bli det de vil. De må bare ville det nok» og med disse visdomsordene legger han ut i verden for å bli noe annet, men hva? Skal han bli som schäferen Rolf? Han prøver seg med et kykkelivoff, men responsen uteblir. Han treffer en svaksynt mann som savner førerhunden sin Torleif og han tror at Henri er en førerhund. Henri blir glad og går fint i bånd, men han har glemt at han er fargeblind og det er farlig i trafikken. Han gir opp førerhund livet og prøver seg som høydehopper, balansekunstner, og medlem i ulvekor. Han prøver å slutte seg til en gruppe sauer, de skal jo være ålreite dyr, men nei. Det går i grunnen dårlig med alt han prøver til han til slutt gir opp og setter seg i et tre for å se på solnedgangen, men så…
Dette er en fin bok om å forsøke mange ting, om utenforskap, om behovet for å finne ut hvem man egentlig er og om vennskap. Illustrasjonene er enkle,men fulle av fine detljer som gjør at det stadig nye ting å se og oppdage. Henris røde kam går som en ledetråd gjennom alle tegningene og uttrykker sinnsstemningen hans på en fortreffelig måte. Det er mye å hente i Bo Gaustad sine bildebøker, mye å snakke om for små og store og mye å reflektere over. Barnebokkritikk har skrevet en grundig omtale av boka. Anbefales! Jeg fikk boka som leseksmplar fra Vigmostad og Bjørke.
Bentebing's Weblog 