Denne bildeboka er Ingrid Z. Aanestad sin første bok for barn og den er illustrert av Sunniva Sunde Krogseth. Boken handler om Ellinor og mor. Mor er ofte lei seg, mange ganger om kvelden og noen ganger hele dagen. Ellinor og mor gjør kjekke ting sammen, men så må mor gå og legge seg fordi hun er trøtt. Ellinor har en god venninne og en dag forteller hun Stine at mor er ofte lei seg. Da blir Ellinor usikker, var det riktig å fortelle dette om mor? Selv til Stine, bestevenninen? Ellinor må ut. Hun sykler ned til stranden og havet. Hun finner steiner og skjell, hun går ut i vannet, hun blir iskald på hendene. Når hun kommer hjem ser hun mor som ligger på sofaen og sover, men mor våkner og Ellinor legger seg hos henne. Hun får varme i henden igjen, mor får fine steiner og skjell, de prater.
Dette er en fin bok om barn som har foreldre med depresjon. Aanestad skriver nydelig om Ellinor som lever i det uuttalte rom hvor ting kan bli veldig vanskelig. Heldigvis er moren, midt i alt sitt, istand til å berolige og forklare sinnsstemninger og endringer til Ellinor på en slik måte at det ikke blir skremmende og vanskelig. Jeg har lyst til å fremheve illustratøren som gjennom sterke bilder gir en ekstra dimensjon til boka. Det er disse som åpner opp teksten og tydeliggjør Ellinor sin sinsstemning og det hun opplever. Fin bok, anbefales! Boka er utgitt av Gyldendal i 2022, den er også nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og ungdom 2023. Jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 