Farvel til Eddy Bellegueule var debutromanen til Edouard Louis . Det er en rå oppvekstroman som beskriver et miljø der guttene begynner på fabrikken når de er 16 år og jentene blir gravide før de er 18. Det er vold, rasisme og fattigdom, både fysisk, psykisk og åndelig. I dette miljøet vokser Eddy opp, en gutt med feminin stemme og oppførsel. Han blir raskt stemplet som homse og i dette miljøet hvor det gjelder å være en hardhaus, er det nærmest gitt at han blir mobbet, slått og fysisk trakasert av andre elever på skolen. Han prøver alt han kan å være en hardhaus, men han tiltrekkes av gutter, synes det å være sammen med jenter er ekkelt og anstrengende. Forfatteren beskriver en trøstesløs tilværelse der faren er en alkoholisert fabrikkarbeider og moren jobber på et sykehjem. Foreldrene kjemper med skammen over å ha en sønn som er så forskjellig fra de andre barna. Likevel blir det satt i gang en leteaksjon når han prøver å rømme hjemmefra og foreldrene gjør det tydelig for ham at dette må han ikke gjøre igjen. Eddy har evner, men han har mye fravær på grunn av volden han opplever på skolen. Han blir med i en teatergruppe og det blir redningen for ham.
Det er litt av en klassereise Eddy foretar og det går bra med han til slutt. Det som fasinerte meg mens jeg leste boka var forfatterens evne til å se samfunnsstrukturen under alt det vonde og vanskelige. Hvordan kan du vite om et annet liv når alle rundt deg presenterer det nåværende som den eneste måten å leve på? Når nærmeste by blir et farlig sted for der er det mange innvandrere, algirere, som bor? Det blir et liv som setter sterke begrensninger på utfoldelse og det å prøve noe annet, våge å drømme og følge drømmen. Det er tankevekkende og interessant. Anbefales!
Bentebing's Weblog 