Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Kåre og Marimba hjelper til

bentebing

ingen kommentarer

28. august 2023

Denne boken er den første bildeboken Markus Lantto har laget. Han har fått med seg den erfarne og flinke illustratøren Camilla Kuhn og sammen har de laget en bildebok full av fart, moro og gode intensjoner. Marimba kjeder seg. Hun går på besøk til Kåre som aldri kjeder seg, han har alltid nok å gjøre med å se på folk og fugler. Marimba har lyst på is, Kåre foreslår salat, det vil ikke Marimba ha. De går ut for å se om de kan hjelpe noen og der kommer de over Torstein som prøver å få åpnet låsen på sykkelen «sin». De hjelper ham og da kan de jo sitte på et stykke? Men Torstein har det travelt, det synes Marimba er helt greit, det er bare å sykle på. Dessverre sykler de forbi iskiosken, og Torstein oppdager at «vennene» hans leter etter ham. Kåre synes disse vennene ser ut som ordentlige politifolk, men Torstein sier at de er veldig gode til å kle seg ut. Han foreslår at de kan leke gjemsel, men vennene til Torstein oppdager ham og han løper så fort han kan videre. Marimba og Kåre håper at Torstein vinner, for han var jo veldig hyggelig og grei…

Det er tempo over fortellingen her. Kåre er den fornuftige stemmen og Marimba ligner i grunnen på instrumentet hun har fått navn etter, de trillende tonene til marimbaen. De har de beste intensjoner om å være til hjelp, men det er vel ikke så mye hjelp de får gitt. Illustrasjonene er preget av fart og lett kaos, det er mye å se på og flere kjekke sidehistorier som gjør det artig for små og store å lese og ikke minst etterpå – å bla sakte igjennom. Boken er utgitt på Samlaget i 2022. Jeg lånte den på biblioteket.

Er det sant at

bentebing

ingen kommentarer

25. august 2023

Kari Stai er vel mest kjent for universet hun har skapt med figurene Jakob og Neikob, men her har hun laget en ny frisk og fin bildebok med nye former og figurer. Det er fargesprakende og viltert, men det er kvalitet og det er så godt gjort! Vi møter Rakel som elsker å leke med farger og streker. Hun gleder seg til tegnetimen hver onsdag, men når vikaren sier at denne gangen skal de lage farsdagskort faller alt sammen og Rakel kryper under pulten. Der sitter hun og kjenner sorgen over at pappaen hennes er i fengsel og ikke hjemme hos henne. Under en annen pult sitter Mikael, den nye gutten i klassen, hvorfor er han der? Hun kryper bort til han og Mikael forteller at pappaen han er død. De forteller hverandre om pappaene sine, verdens beste pappaer. Så kommer vikaren krypende under pulten, han skal snart bli pappa, det har han aldri vært før og han en redd for at han ikke skal bli en god pappa. Da er det godt å ha to eksperter til trøst og oppmuntring og med gode råd.

Det er en fin skildring av tap, sorg og lengsel i denne boka. Det er ikke lett å hanskes med foreldre som ikke er der lenger av ulike grunner. Alle som er eller skal bli foreldre har vel kjent eller kjenner på usikkerheten om man vil lykkes i dette eller ikke. Det er Rakel som er i fokus, men vi ser også Mikael i bildene som en mørk skygge før de møtes under pulten og blir like store.

Kari Stai bruker perspektivet på en svært effektiv måte. Vi vet hele tiden hvem som er førende i fortellingen og det er stilig når både Rakel og Mikael er store og vikaren ganske liten, en mann som trenger trøst. Det er mange detaljer i illustrasjonene og disse skaper et miljø og en fin bakgrunn for Rakel og Mikael. Boka er utgitt på Samlaget. Jeg lånte den på biblioteket.

Alle reiser sammen

bentebing

ingen kommentarer

25. juli 2023

Kristin Roskifte har laget en hel rekke bildebøker i sin kjente naivistiske stil. Alle sammen reiser er en frittstående oppfølger til boken Alle sammen teller (2018) som hun fikk Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2019. Hun har fått flere priser for bøkene sine og det er helt fortjent for bøkene viser bildebokskaperen sin evne til å innkludere leseren i fortellingen, åpne opp og skape lyst til lesing og opplevelse. Både tekst og bilde er enkle, men likevel ser vi og blir introdusert for individet, hvor forskjellige vi er og hva den enkelte er opptatt av. Boken er en myldrebok der det er mye å se på og oppdage. Det er en bok å komme tilbake til mange ganger og helt sikkert oppdage noe nytt. Helt bak i boka er det et dobbelt oppslag med oppgaver og heldigvis for oss som ikke er så gode til å lete er det også svar på spørsmålene. Boka er utgitt på Magikon forlag i 2023. Jeg lånt den på biblioteket og selvsagt anbefaler jeg denne og de andre bøkene Roskifte har laget!

Bestefar og Miri

bentebing

ingen kommentarer

19. juli 2023

Mariell Øyre og Borghild Fallberg står bak denne bildeboka om Bestefar og Miri. Det finnes mange bøker om barn og besteforeldre og de som regel gode relasjonene det er mellom dem. Denne boka er ikke noe unntak. Den handler om Miri som har bestefar som sin aller beste venn. De gjør alt mulig sammen og de bor så nær hverandre at de kan vinke til hverandre om kvelden når Miri skal legge seg. Bestefar skal reise til Spania og bli borte lenge, for legen har sagt at det er best for han. Miri blir kjempe lei seg og vil ikke en gang si hadet når han drar. Ingenting er gøy når ikke bestefar er der. Men Miri får en god ide! Hun tenker og tegner, går rundt til naboene og samler sammen ting. Hun tar alt hun har samlet inn i garasjen og der holder hun på med tau og lim og planker. Når det blir vår er båten klar til å seile til Spania, for det er jo ikke så langt heller. Båten ligger på vannet, Miri hopper ombord, men det tåler ikke båten. Båten holder på å synke og Miri følger etter for hun vil jo ikke slippe båten. Heldigvis kommer mamma, både Miri og båten blir reddet. Når mamma får vite hvor mye Miri savner bestefar, sier mamma at de kan savne ham sammen. Det hjelper, og en dag så står bestefar i døren og  er hjemme igjen. Da behøver ikke Miri å bygge en båt, men de kan bygge noe annet kjekt i stedet, noe som ikke kan drukne.

Det er en varm og levende fortelling om relasjoner og savn. Vi lever oss inn i hvordan dagene faller sammen når den beste vennen ikke er der lenger, han som kan alt. Samtidig som Miri slett ikke er tapt bak en vogn når det gjelder å finne løsninger på dette oppslukende savnet. Boka er skrevet på nynorsk som i seg selv er et pluss. Illustrasjonene skaper fine miljøskildringer og det er en fryd hvordan illustratøren klarer å vise hjertekontakten mellom Miri og bestefar, godt gjort! Boka er utgitt av Cappelen Damm i 2022. Jeg lånte den på biblioteket.

Barndommens gate

bentebing

ingen kommentarer

29. juni 2023

Med denne romanen fikk Tove Ditlevsen sitt gjennombrudd som forfatter. Den er fortellingen om Ester som vokser opp i en arbeiderfamilie i Istedgade i København. Ditlevsen skriver om hennes forhold til familien, andre familier i leiegården der de bor, venninner og gaten som et nærmest levende vesen. Ester har en bror Carl som skriver dikt og legger dem i en skuff som han etter mye styr har fått eiendomsrett over.  Han går i lære, men hater hvert øyeblikk av tiden han må være der. Han ønsker å slutte, men det er det ikke snakk om, så han biter tennene sammen og fortsetter. Ester har en venninne, lille Lise. De er svært forskjellige, Ester lang og tynn, mens Lise er liten med et søtt ansikt. Sammen nasker de i butikken. Det vil si Lise nasker og Ester spør etter det ene og det andre. Ester beundrer Lises sluhet, men er helt hjelpeløs selv når det blir hennes tur til å stjele. Ester har en indre stemme, et indre kompass som sier at stjeling, det gjør man bare ikke. Det går derfor helt galt når det er Esters tur til å naske, men de kommer seg ut av det. Ester tar seg jobb på et pensjonat, men hater jobben og slutter med en litt frynsete begrunnelse. Hun blir sekretær og klarer seg egentlig bra, men hun lengter hele tiden etter noe annet. Hun leter etter bekrftelse på at hun er viktig, hennes liv er viktig, men hvem kan gi henne det hun lengter etter?

Ditlevsen skriver så tett og nært om personene sine, om miljøet i leiegården, i gaten og nærområdet. Det er som å puste inn Københavnluft og lysten til å reise tilbake, gå i gatene og bare være blir påtrengende. Det er en nydelig bok med all sin sårhet og melankoli. Anbefales!

Femten år; den revolusjonære våren

bentebing

ingen kommentarer

20. juni 2023

Denne romanen kan kanskje se ut som en ungdomsroman, men det er lenge siden Vigdis Hjorth skrev for barn eller ungdom. Dette er en roman om å vokse opp, forlate det kjente barnlige og bli konfrontert med voksen-verdenens løgner og forstillelser.Bokas hovedperson er Paula, hun bor med storesøster Elisabeth, lillebror, mor og far i Oslo. Vi møter Paula når hun er eleve år, hun har bestevenninen Karen som hun henger med og deler alt med. Paula observerer forledrene og storesøster. Hun liker det forutsigbare livet med de faste innslagene av besøk fra besteforeldrene, skiturene på søndagene, feriene, reisen til mormor i nord. Hun liker feiringene, det er det samme hver gang, hun kan dette, hun har oversikten. Storesøster går på Kristelig gymnasium, det koster penger og storesøster må klare eksamnene, ellers må hun gå om igjen og det er skammelig og ikke minst dyrt. Paula oppdager at når moren skriver brev til mormoren lyver hun. Hun skriver at Paula leser i Barnebibelen hver kveld, men det gjør hun ikke. Hvorfor gjør  moren det? Er ikke det livet de lever et helt ok liv? Paula ser på faren og gjør seg sine tanker:

Og hun fikk den tanken at faren kanskje en gang hadde hatt en vulkan i kroppen han hadde vært så redd for at skulle få utbrudd at han hadde prøvd å drepe den og hadde lyktes med det. Men hun ville ikke drepe vulkanen i seg, selv om hun delte farens frykt for utbrudd. (s. 51)

Paula fyller femten år og hun skal konfirmere seg. Det er ingen som spør om hun vil konfirmere seg, det blir tatt som en selvfølge, men Paula er ikke sikker. Hun ser på medlemmene i familien, hva betyr troen for dem? Noe man bare gjør? Så flytter Karen til Bergen, det er så uendelig langt unna og Paula sørger inderlig over tapet. Hun lider og presten som har konfirmasjonsundervisningen spør henne hva som er galt. Paula gråter og forteller om hjertesorgen ved at Karen flyttet, men hun sier også at hun ikke kan konfirmeres. Paula føler at hun likevel må gjennomføre det for foreldrenes del, men presten tenker ut en måte slik at hun kommer unna dette på en måte. Karen kommer til konfirmasjonen og Paula holder en viktig tale.

En roman av Vigdis Hjorth gir mange tanker. Uansett hva hun skriver om borer hun i menneskets tanker og føleleser. Vi kan både se for oss og føle med Paula i hennes søken etter det sanne, opplevelsen av byrden det er å måtte forlate barndommens rike og aksle voksenlivet. Det er en kort roamn på bare 182 sider, men den er vel verdt å lese og gir mange tanker til refleksjon. Anbefales!

 

 

Eventyr

bentebing

ingen kommentarer

12. juni 2023

Når to karer som Kim Fupz Aakeson og Stian Hole slår seg sammen, så må det bli noe særskilt. Det har det i denne bildeboka om mormor og barnebarnet. Barnebarnet besøker mormor som bor i det røde huset. De drikker kaffe og spiser nydelige pleskner. Mormor har fortalt om livet før da hun var ung og jobbet i parfymeriet på fergen, det er derfor hun fortsatt lukter såpe. De snakker om morfar og de to hundene Kremmer og Scooter, som alle er døde. Mormor kan utrolig mange eventyr, det er bare for barnebarnet å si: det var en gang … og så forteller hun. Mor sier at mormor ikke kan bo i huset sitt lenger, hun er for gammel. Det synes barnebarnet er rart, kan man virkelig bli for gammel for et hus? De hjelper henne å flytte, men aldershjemmet er bare brunt og grått og småkakene til kaffen er stusselige. En av pleierne er en Skrikeballong, hun snakker altfor høyt og er streng. Mormor husker stadig mindre og det er ikke så lett å få henne til å fortelle eventyr lenger. En dag rømmer mormor, men Skrikeballongen er etter henne og de må rømme inn i skogen. Der finner de syklene sine, mormor sin høye og barnebarnet sin med mange gir. De sykler til det gamle sommerhuset der morfar er, der ligger også sjørøverskipet slik at de kommer seg unna…

Det er en nydelig fortelling om besteforeldre og barnebarn og om eventyrets magiske krefter som overgår alder og mentale barrierer. Illustrasjonene er lett gjenkjennelige «Stian Holske» med kollasjer, delikate farger og et yrende liv som det er spennende å fordype seg i. Det er en nydelig bok, en glede å lese mange ganger. Boka er utgitt av Cappelen Damm i 2022. Jeg lånte den på biblioteket.

Ridderne tar gull

bentebing

ingen kommentarer

8. juni 2023

Det blir litt jubel i meg når Bjørn F. Rørvik har laget en ny bildebok. Denne gangen er det Camilla Kuhn som er illustratør og det er en fin match! Dette er andre boka i serien To små riddere, der vi møter ridder Rosenbusk og ridder Bang som lever i middelalderen. De er ikke særlig flinke eller tapre riddere, men de har til gjengjeld en svært så aktiv herskerinne, prinsesse Begonia. Denne gangen vil prinsessen delta i den store ridderturneringen, men det har ingen jenter gjort før så da blir det bråk. Ridderne trener til turneringen, men våre to små riddere prøver som vanlig å snike seg unna. De blir imidlertid avslørt av prinsessen og hun presser den til å finne en rustning til henne i størrelse M. De finner en rustning i en kasse med mislykkede oppfinnelser (og her får vi forklaringen på hvorfor krifgerne i Star Wars ser ut som de gjør). De på sin side blir fritatt for mer ubehagelige øvelser som dysting (bli dyttet av hesten med en lang lanse). Det er hertugen av Klampenborg som inviterer og hans lag vinner alltid, men de må jo møte opp. Det går riktig dårlig med kongens riddere, men så dukker den hemmelige ridder opp og da endrer tingene seg drastisk.

Det er en fryd å lese Rørviks bøker og ikke minst er det frydefullt å se på Camilla Kuhns bilder. Her er det så mange detaljer, utspekulerte referanser og mye annen moro som både høytleser og medleser kan glede seg over. Det er mye tekst i boka og derfor blir illustrasjonene viktige støttespillere i helheten. Anbefales til store og små lesere!  Boka er utgitt av Cappelen Damm. Jeg lånte den på biblioteket.

Gullkatt

bentebing

ingen kommentarer

23. mai 2023

Kaia Dahle Nyhus lager noen flotte og tankevekkende bildebøker. Det gjelder også denne: Gullkatt grundig omtalt i Barnebokkritikk.no. Jeg ble fasinert av denne boka fordi forfatteren skriver om det allmenmenneskelige ved å ønske seg noen å dele livet, dagene med. Jenta i boken ønsker seg en katt. Hun tenker på alt hun skal gjøre sammen med katten, hvor utrolig kjekt og flott det kommer til å bli. Da skal hun aldri være ensom eller redd. Da skal de alltid bare gjøre kjekke ting og alt, absolutt alt skal være topp. Men hvordan skal hun få tak i en katt? Stjele naboen sin? Hun setter opp lapper, men ingenting skjer, før plutselig en dag står det et bur med en katt i utenfor døren hennes. Katten får straks navnet Gullkatt og jenta blir glad og setter i verk alt hun har tenkt på. Det er bare det at katten vil ikke gjøre det hun vil, langt i fra. Katten lever sitt eget liv og det er slett ikke slik jenta har tenkt det. Den blir en lang nedtur før jenta lærer noen om menneskespråk og kattspråk.

Det er mange fine formuleringer i teksten. det handler om ensomhet, om forventninger,om å bli valgt og valgt vekk. Dette er viktige ting å prate om for leser og medleser. Illustrasjonene er store og tydelige og gjør det lett å følge både historien og ikke minst følelsene hos både jenta og katten. Boka er utgitt på Cappelen Damm i 2022. Jeg lånte boka på biblioteket.

Ikke!

bentebing

ingen kommentarer

22. mai 2023

Det er alltid interessant og spennende når Gro Dahle og Svein Nyhus lager en ny bildebok sammen. Hva vil de utforske denne gangen? Nå er det Tiki som vil klatre, løpe, smake, klappe og utforske denne spennende verdenen som er i huset, i hagen, rett utenfor der han bor. Men mamma og pappa er redde for Tiki. Tenk om han skader seg, faller ned fra trær, hyller, stoler? Eller om han blir smittet av noe, noe han ikke tåler? Eller om en katt eller hund biter ham? Verden er et skummelt sted og de må passe på sin elskede Tiki. Hva gjør dette med Tiki? Han blir mindre og mindre. Han blir så liten at han får plass i et bitte lite hus som pappa kan putte i vesken sin, der er Tiki trygg, tenker foreldrene. Tiki tenker ikke slik, han ser etter utveier, små hull han kan slippe ut av slik at han kan innta denne vidunderlige, spennende verdenen som er der ute. Han rømmer, klatrer opp i et stort tre og der kommer mamma og pappa og skal redde ham, men den som må vise foreldrene hvordan man klatrer i trær, det er Tiki.

Ah, for en fin bok å kjenne seg igjen i. Jeg har holdt pusten mange ganger og sagt med så rolig stemme jeg bare kunne mønstre: Nå snur du og går ned derfra. Eller med høy skingre stemme: Du får ikke gå ned til kaien uten en voksen som er med deg! Ja, det er vel naturlig, men i denne fortellingen går nok foreldrene noen hakk lenger… Foreldrene vil beskytte, men glemmer helt barns nødvendige utforsking av verden omkring. Heldigvis er det en fin løsning på dette når Tiki får vise at han kan, han mestrer og det går bra. Illustrasjonene til Svein Nyhus er talende, sterke bilder som gir en ekstra romklang til teksten som er som små spikerslag rundt Tiki. Det henger så flott sammen og lar både leser og medleser nyte boken og om mulig få en fin prat. Boken er utgitt i 2022 av Cappelen Damm. Jeg lånte den på biblioteket.

Blogg på WordPress.com.