Ferielesing 2014

Før i tiden, før iPad og blogging noterte jeg alt jeg leste i reisedagboken slik at jeg skulle huske hva jeg hadde lest. I sommer har jeg lest mest på iPaden og plutselig ser jeg for meg at alle e-lån vil forsvinne og ferielesing 2014 vil nesten bli null. Ja, jeg kan jo la ikonet være igjen på padda, men det ser jo ikke så stilig ut – .

Ferien i år gikk til England og Wales, det meste av tiden var vi i Wales og mens vi var der leste jeg Arven fra Stonehenge av Sam Christer. Silje har skrevet en utførlig omtale – så derfor gidder ikke jeg – spennende var den boken. Det som imidlertid var spennende var at i nærheten av St. Davids var stedet der steinene til Stongehenge hentet ut, altså ved Abereiddy Bay. Se på klippene, for et slit å ta ut stein og frakte dem til Stonehenge og så sette dem opp på rett måte – det er spenning det!Abereiddy bayDen dagen vi var der regnet det, jakka var allerede våt, jeg var kald og ikke lysten på tur ut i nok et kraftig duskregn, så bildet er tatt inne fra bilen.

Jeg hadde bare med meg en bok på papir denne gangen, dristig (!) men sant… dessuten; vi var aldri langt unna en bokhandel eller et senter der det gikk an å laste opp:Jane Austen senterJeg sparer Persuation til neste år og Lines 1001 lesesirkel, i mellom tiden kan jeg jo lese Catharine, en samling av dikt, små historier og andre notater fra Jane. Jane Austen senteret ligger i Bath og deres oppgave som de sier er å fokusere på de fem årene hun bodde i byen. Det er interessant og for ihuga Austen fans er det mye kjekt som foregår der, man kan kle seg ut i tidsånden bl.a. Det ble litt i meste laget for husbonden, men da vi kom ut i den vakre byen lysnet han opp igjen. En kveldstur er heller ikke å forakte:BathDette er en av de tre broene i Europa (så langt jeg vet) som har butikker på broen.

hvorfor være lykkeligNeste bok ut var Jeanette Winterson: Hvorfor være lykkelig når man kan være normal Jeg leser nesten ikke biografier, men dette var en flott leseropplevelse. Jeg har lest et par bøker av henne tidligere: Ikke bare appelsiner og Lighthousekeeping en bok som fikk meg til å ønske meg til Nord-Skottland så raskt jeg bare kunne (har ikke kommet dit ennå…) men altså Hvorfor være lykkelig… selvbiografien der Winterson herjer med sin egen fortid, sine traumer og sine kamper – særlig med moren. Jeanette ble adoptert av ekteparet Winterson. Moren som ser det som sin oppgave å redde Jeanette fra seksualitet, syndige tanker og dårlig arbeidsmoral. Winterson prøver i ettertidens klare lys å sette morens handlinger inn i en kontekst av tidens forventninger, morens mer eller mindre lysende galskap og hennes eget ønske om å passe inn, høre til og oppleve at hun var verd å elske. Hun skriver godt, hun redigerer sitt liv og jeg leser, nyter, blir rystet og fniser innimellom. Jeg har lurt på om man burde tilpasse bokvalget etter stedet man er på? Vi bodde på Warpool Court i St. Davids og da hadde det kanskje passet bedre med en bok fra herregårds/slottsmiljø enn fra Nord-England og svært fattige forhold? For slik ser det ut:Warpool courtEn annen sak er at det blir ikke så mye lesing når været er strålende, planen er å gå tur på The Coastal Path eller bestige et vennlig fjell, som husbonden sa.coastal pathog det vennlige fjellet er Carnllidi ca 181 m.oh.CarnllidiSlik gikk no dagan og før vi visste ordet av det var vi igjen i London og på vei hjem, men ikke før vi hadde vært på National Portrait Gallery og sett en interessant utstilling av Virginia Woolf og Bloomsbury gruppen. Det var nai,nai til fotografering, men denne karen utenfor kunne jeg ikke motstå!national galleryJa, ferien var nå forsåvidt ikke slutt, men lesing i heimen er liksom noe annet. Jeg får bare bekjenne at hittil har jeg ikke lest noen bemerkelsesverdige bøker (mye lettvint møl som jeg ikke orker å skrive om), kanskje jeg skal ta en tur i egne bokhyller og se hva jeg kan finne. Kanksje Shantaram? Har fått heftige anbefalinger om denne, så tiden er kanskje inne?

Publisert i sportslige utskeielser

Februar trening

Jeg bestemte meg for å trene mer dette året og i begynnelsen av februar kunne jeg melde om en ikke helt ille januar måned med ikke så helt ille treningsiver. Hvordan har det gått i februar? Aldeles på dunken! Tre saltreninger – på en måned! Ingen løpetrurer ute. Noen få barnevakter som riktig nok er intensiv workout når barnet er våkent, men det har heller ikke blitt noen regelmessighet her. Jeg har gått til jobb opptil flere ganger i uka, men også her kunne det vært bedre. Unskyldningen er at jeg ble overfalt av en heller hardnakka forkjølelse/influensa type som kom og gikk og slo meg ut. – og når man slik har fått  vanen med å ligge på sofaen under et teppe, ja, så er det fryktelig vanskelig å vende tilbake til gode treningsvaner. Lykken var at vi reiste på ferie til Skotland og i det første hotellet vi bodde på, lå rommet i øverste etasje – 54 trappetrinn opp og ned, skikkelig trim når man går opp og ned noen ganger. Når man også farter omkring så blir det en del vandring, for eksempel Dunnottar Castle krevde full innsats for at vi skulle få oppleve det fra innsiden. Trapper ned og opp i et ganske ruskete vær, det må da regnes som trening?

Jeg tilhører ikke dem med svart belte i shopping, så en dag i Aberdeen – inn og ut av butikker går også under trening for min del. Dette jeg holder på med nå er selvsagt ganske sløve forsøk på å bortforklare at februartreninga faktisk ikke var en suksess. Nå er det imidlertid mars med nye muligheter, jeg har allerde hatt tre saltreninger og hvis jeg klarer å holde fast på tanken om å stort sett å gå til jobb, og kanskje få husbonden med på et nytt forsøk med subbeløp så vil mars se ganske så mye sprekere ut. Det er lov å håpe!

Publisert i tur

Søndagsrapporten

Søndagen var uten en plan, bortsett fra å gå en tur, lage middag, spise farsdagskake og ellers ta livet med ro. Turen ble lagt til Meland Golf- og Naturpark som ligger ca ti, tolv minutters kjøring fra vårt hus. Vi tok med oss en golfkølle hver, ball og jeg tok vannflaske og kamera i hendene. Været var grått, men uten regn og på Vestlandet regnes dette som helt greit vær. Det var omtrent ingen andre enn oss på banen denne dagen, så da var det bare å sette igang.

Spillet er i gang!

Vi startet på hull 10 – siden vi ikke skulle gå hele banen rundt. Jeg fant veldig fort ut at å spille med kamera på ryggen var helt bortinatta dumt, men husbonden benyttet anledningen og tok et bilde for å dokumentere aktiviteten. Jeg oppdaget fort at det krevde en voldsom logistikk for å få med seg vannflaske, kølle, ball og kamera etter hvert utslag. Det ble mye hådntering av ting, noe som førte til en del høylydte sukk fra husbonden. Spillet var heller rustent, men jeg kom meg til greenen. Husbonden derimot hadde en strålende dag, ballen suste av sted og landet der han hadde tenkt. Jeg klarte raskt å spille bort ballen, så da fikk man se på andre ting. Interessant soppInteressant sopp, for eksempel! Denne så jeg midt på hull fem, ja der var det andre ting å se på og:

bildet er tatt av Jørn

Og hvis ekornet ikke vil bli beglodd lenger kan man alltid se på at husbonden slår det ene energiske slaget etter hverandre eller små byggverk og nydelige speilinger i vannet. Uten ball er det ikke så gøy å gå på golfbanen, kaldt ble det og – og ikke minst ble jeg sulten! Vi kjørte innom Holmeknappen på veien hjem og så på utstilling og det nydelige sjøbumiljøet som ligger der.Vi så på utstillingen med høylydt knurrende mager og når vi kom ut så vi denne lekkerbiskenen vandre forbi…Det ble ikke høne til middag – bare så det er sagt….

Publisert i Uncategorized

If your budy is ok, your mind will be ok.

I går hørte jeg en reportasje fra Nederland om sykefraværet og en uttalelse hørtes omtrent slik ut: «If your budy is ok, your mind will be ok». Jeg prøver ikke her å henge ut noen som ikke har en super engelsk uttale, men utsagnet fikk meg til å tenke på at hvis buddy-en har det bra, er det godt for meg – en bekymring mindre. Hvis til og med body-en min er ok, er det jo helt strålende og da henger jo ofte hodet med, bokstavelig talt. Hvis hodet ikke er helt «med» en dag, så gjør det godt å ta body-en ut på tur, når kroppen beveger seg, så flyter også tankene lettere. Super medisin! Burde ikke arbeidsgiveren legge opp til at vi måtte gå en tur hver dag? Når skuldrene har krøpet lagt opp over øra, burde PC-en slå seg av og stolen nekte å bære deg. Tja, det ville kanskje være ok en stund, men jeg har mer tro på en form for indre og ytre motivasjon som både omfatter meg som arbeidstaker og min arbeidsgiver.