Før i tiden, før iPad og blogging noterte jeg alt jeg leste i reisedagboken slik at jeg skulle huske hva jeg hadde lest. I sommer har jeg lest mest på iPaden og plutselig ser jeg for meg at alle e-lån vil forsvinne og ferielesing 2014 vil nesten bli null. Ja, jeg kan jo la ikonet være igjen på padda, men det ser jo ikke så stilig ut – .
Ferien i år gikk til England og Wales, det meste av tiden var vi i Wales og mens vi var der leste jeg Arven fra Stonehenge av Sam Christer. Silje har skrevet en utførlig omtale – så derfor gidder ikke jeg – så spennende var den boken. Det som imidlertid var spennende var at i nærheten av St. Davids var stedet der steinene til Stongehenge hentet ut, altså ved Abereiddy Bay. Se på klippene, for et slit å ta ut stein og frakte dem til Stonehenge og så sette dem opp på rett måte – det er spenning det!
Den dagen vi var der regnet det, jakka var allerede våt, jeg var kald og ikke lysten på tur ut i nok et kraftig duskregn, så bildet er tatt inne fra bilen.
Jeg hadde bare med meg en bok på papir denne gangen, dristig (!) men sant… dessuten; vi var aldri langt unna en bokhandel eller et senter der det gikk an å laste opp:
Jeg sparer Persuation til neste år og Lines 1001 lesesirkel, i mellom tiden kan jeg jo lese Catharine, en samling av dikt, små historier og andre notater fra Jane. Jane Austen senteret ligger i Bath og deres oppgave som de sier er å fokusere på de fem årene hun bodde i byen. Det er interessant og for ihuga Austen fans er det mye kjekt som foregår der, man kan kle seg ut i tidsånden bl.a. Det ble litt i meste laget for husbonden, men da vi kom ut i den vakre byen lysnet han opp igjen. En kveldstur er heller ikke å forakte:
Dette er en av de tre broene i Europa (så langt jeg vet) som har butikker på broen.
Neste bok ut var Jeanette Winterson: Hvorfor være lykkelig når man kan være normal Jeg leser nesten ikke biografier, men dette var en flott leseropplevelse. Jeg har lest et par bøker av henne tidligere: Ikke bare appelsiner og Lighthousekeeping en bok som fikk meg til å ønske meg til Nord-Skottland så raskt jeg bare kunne (har ikke kommet dit ennå…) men altså Hvorfor være lykkelig… selvbiografien der Winterson herjer med sin egen fortid, sine traumer og sine kamper – særlig med moren. Jeanette ble adoptert av ekteparet Winterson. Moren som ser det som sin oppgave å redde Jeanette fra seksualitet, syndige tanker og dårlig arbeidsmoral. Winterson prøver i ettertidens klare lys å sette morens handlinger inn i en kontekst av tidens forventninger, morens mer eller mindre lysende galskap og hennes eget ønske om å passe inn, høre til og oppleve at hun var verd å elske. Hun skriver godt, hun redigerer sitt liv og jeg leser, nyter, blir rystet og fniser innimellom. Jeg har lurt på om man burde tilpasse bokvalget etter stedet man er på? Vi bodde på Warpool Court i St. Davids og da hadde det kanskje passet bedre med en bok fra herregårds/slottsmiljø enn fra Nord-England og svært fattige forhold? For slik ser det ut:
En annen sak er at det blir ikke så mye lesing når været er strålende, planen er å gå tur på The Coastal Path eller bestige et vennlig fjell, som husbonden sa.
og det vennlige fjellet er Carnllidi ca 181 m.oh.
Slik gikk no dagan og før vi visste ordet av det var vi igjen i London og på vei hjem, men ikke før vi hadde vært på National Portrait Gallery og sett en interessant utstilling av Virginia Woolf og Bloomsbury gruppen. Det var nai,nai til fotografering, men denne karen utenfor kunne jeg ikke motstå!
Ja, ferien var nå forsåvidt ikke slutt, men lesing i heimen er liksom noe annet. Jeg får bare bekjenne at hittil har jeg ikke lest noen bemerkelsesverdige bøker (mye lettvint møl som jeg ikke orker å skrive om), kanskje jeg skal ta en tur i egne bokhyller og se hva jeg kan finne. Kanksje Shantaram? Har fått heftige anbefalinger om denne, så tiden er kanskje inne?
Bentebing's Weblog 