Jeg har nettopp avsluttet Kristín Marja Baldursdóttir sin bok Måkelatter. Boken er fra Island og foregår på femtitallet. Boken handler om Agga, den observante elleve åringen som følger nøye med alle kvinnene i familien og særlig Freya. Freya har bodd i Amerika i sju år og kommer plutselig hjem etter at mannen døde av slag. En ung mann som dør av slag? Agga synes Freya er merkelig, ikke spiser hun og hun går lange turer midt på natten. Freya har et isblikk som fasinerer menn og som får motsetningene i det lille samfunnet til å blomstre. I huset der Agga bor finner vi også mormor, Dodo og Ninni og morfar som stort sett er ute på havet med tråleren. I kjelleren bor Kidda som er søsteren til morfar. Hun holder seg unna når morfar er på land, men forøvrig er mormor og Kidda verdens beste venner. Det er en fasinerende historie med et usentimentalt blikk på samfunnet, klasseforskjeller og livets uendelige rekke av små og store opp- og nedturer. Det er nok Freya som er forfatterens store prosjekt å beskrive, men jeg synes Agga er den mest spennende personen. Ei jente som vil delta i alt det de andre kvinnene sier og gjør, men som fordi hun er barn skal bli «skånet» for de største hemmelighetene. Agga har sine metoder og har stort sett full oversikt, men det krever innsats og det er nettopp denne iherdigheten som gjør henne vill, vakker og uimotståelig.
Det var en fryd å lese boka! Jeg lo til og med høyt flere ganger – det er ikke så ofte nå om dagen. På leting etter mer informasjon om forfatteren kom jeg over denne siden, her er det sikkert mer å finne om andre islandske forfattere og det kan jo komme godt med i et nytt leseår!
Hei Bente.
Takk for kommentar på bloggen min. Er ofte innom her og leser litt, – og blir inspirert. Men det er ikke mye jeg leser for tiden. Lydbok til og fra jobb er tingen, og noen billedbøker selvfølgelig. Resten blir med tanken. Når hele familien plutselig vil ha nye hjemmestrikka sokker og votter, da blir det det en måned eller to. Nå er sokkene feridg (16 par) og vottene står for tur (fingervanter har jeg sagt nei til). Biblioteklivet er som vanlig travelt kaotisk, men kjekt. Håper du får en fin nyttårshelg, og ønsker deg og familien et flott nytt år.
LikerLiker