Jeg leser for tiden Doris Lessing: The Golden Notebook. Boken er en paperback med tett, knøttliten skrift og mrs. Lessings ganske sinte forord om kritikk, kritikere og late lesere, som heller vil ha en fiks ferdig melding om boka i stedet for å lese selv og skaffe seg sin kanskje «feilaktige», men dog egen oppfatning av teksten. Den gyldne notatbok som den heter på norsk, er en mangfoldig bok, Anna Wulf skriver sitt liv, sine observasjoner og fiksjonstekster i notatbøker med forskjellige farger. Jeg har lest denne boka tidligere og la den gang mer vekt på hennes forhold til venninnen Molly. Denne gangen er det Anna sitt forhold til Kommunistpartiet som jeg fester meg mest ved . Jeg ble igjen minnet om endeløse diskusjoner om den rette linja og de vestlige intellektuelles problematiske forhold til Stalin. Det var kanskje den delen som gjorde at jeg måtte ha en liten pause fra alvoret i Notatboken og lese noe lettere.
Jeg begynte da på Daphne Kalotay: Russisk vinter, en minst like lang men mye mer lettlest bok! Etter å ha lest meg et stykke ut i Russisk vinter ser jeg at Lessing og Kalotay har noen tematiske paralleller for de skriver begge om kommunsitpartiet. Lessing om det britiske kommunistparti og deres forhold til Stalin og Kalotay om en ballettdanser ved Bolsjoi teateret som opplever Stalins regime som en sterk maktfaktor i sitt daglige liv. Det er interessant å lese disse synspunktene, begge handlingene foregår samtidig på 1950-tallet mens konsekvensene for tanke og handling er uendelig forskjellige. Forfatteren henviser til annen faglittertur og biografier i slutten av boken og for dem som vil ha mer «real life» så er dette en fin gest synes jeg. Russisk vinter handler om Nina som ser tilbake på sitt liv som ballettdanser ved Bolsjoi teateret, hennes vei for å bli primaballerina og hennes kjærlighetsforhold og ekteskap med Victor. Nina hopper av på en turné i Berlin og vi møter henne når hun er gamme. Hun bor i Boston og har bestemt seg for å selge alle smykkene sine til støtte for Boston balletten. Smykkeeksperten Drew skal lage en katalog over de ulike delene i samlingen og hun blir svært opptatt av noen ravsmykker som det viser seg har en tragisk historie bak seg. Dette er lettlest, men kjekt. Knirk hadde for en tid siden en refleksjon om «dameromaner» og denne vil kanskje falle i en slik kategori, men den har mer ved seg enn ren underholdning synes jeg. – og hva er i veien med underholdning?
Jeg har vendt tilbake til Lessing og leser videre med fornyet energi. Lessing er en stor forfatter, kompromisløs og krevende – det er bra!
Bentebing's Weblog 