Bentebing's Weblog

Årets førtse diktsamling ble Korte dagar, endelause netter av Carol Ann Duffy. Hvorfor Duffy? Tja, jeg ble nysgjerrig da jeg bladde litt i boken, en tynn liten bok på bare 63 sider. Bokas originale tittel er Mean Time (1993) som hun fikk Whitbread Poetry Award for. Carol Ann Duffy ble utnevnt i 2009 til Poet Laureate som den første kvinnen, at hun er lesbisk er visst også en sensasjon. Men hva med diktene? De beskriver barndom og ungdom, referer til litterære personer og kommenterer hendelser i Englands politiske liv. Duffy er en engasjert og tydelig stemme og det tar sin tid å lese diktene for de inneholder så mange tanker og følelser at et par er nok om gangen. Hør på dette:

Valentinsdagen

Ikkje ei raud rose eller eit hjarte av sateng
Eg gir deg ein løk.
Det er ein måne innpakka i gråpapir.
Han lovar lys
Lik kjærleikens varsame avkleding.

Valentinsdagen har sine ritualer og tradisjoner, men her bryter hun kontrakten med de tradisjonelle gavene og samtidig er det her et løfte om noe mer og uforutsigbart. Slik er flere av diktene hennes med enkle, men kraftfulle uttrykk. Siden jeg nå er dypt inne i Charle Dickens og hans roman Store forventninger ble jeg nesten fra meg av begeistring da jeg leste diktet Havisham som nettopp referer til Miss Hamisham i romanen. Her synes jeg Duffy har grepet Miss Havishams sorg og raseri på en utrolig flott måte:

Høgt elska drittsekk-kjærast. Ikkje ein dag har gått
utan at eg har ønskt han død. Bedt om det
så sterkt at eg har mørkegrønne småsteinar til auge,
reip på handbakane som eg kunne kvelt med.

Gammal jomfru. Eg stinkar og minnest. Heile dagar
til sengs, skjelvande neeeeei mot veggen; gulnande
kjole, skjelvande viss eg opnar klesskapet;
den skeive spegelen, heilfigur, ho, eg, kven gjorde dette

mot meg? Raudbrune forbanningar som er lydar, ikkje ord.
Noen kveldar betre, den tapte kroppen over meg,
mi glatte tunge i munnen på han i øyret på han,
så nedover til eg plutseleg bit meg vaken. Kjærleik

er hat bak eit kvitt slør; ein raud ballong som eksploderer
i anskitet mitt. Pang. Eg knivstakk ei bryllaupskake.
Gi meg liket av ein mann til ei lang, sakte bryllaupsreise.
Tru ikkje at det berre er hjartet som blir k-k-k-knust

Det er Jostein Sæbøe som har gjendiktet samlingen og skrevet et svært informativt etterord. Han skriver blant annet om valg en oversetter/ gjendikter må gjøre og dette får meg til å lure på hvordan originaldiktene er. Dette er ikke problematisk å finne ut av siden de er skrevet på engelsk, så når leselista blir litt kortere så sjekker jeg nok opp. Boka går inn i Samlaget sin gjendiktningsserie og denne serien er det mye interessant å lese!