Bentebing's Weblog

Dagens tur inneholdt både natur, kultur og historie, for turen gikk til Arboretet på Milde og Hordamuseet. Vi hadde fått en invitasjon til utstillingsåpning på Hordamuseet og når vi først var på den kanten av byen var det naturlig å kombinere dette med en sving innom Arboretet. Vi måtte jo sjekke hvor langt våren hadde kommet litt lenger sør for oss. Endelig var det en dag med sol i vårt regnfulle distrikt og vi kjørte med en viss våryrhet til Milde, men da vi steg ut av bilen var det godt med både dynejakke, skjerf og lue. Vi startet i den japanske hagen. Der var det ikke mye som blomstret, men steiner og mose lager flotte former som det er godt å se på. Vi gikk videre til steinbedene og der var det flere planter som var i full blomstring.Jeg kaller disse perleblomster, men det var mange tuer og alle med forskjellige navn – ikke ser jeg forskjellen, men jeg heller ingen botaniker.Blomsten over aner jeg ikke hva heter utover noe med Canada, noen som kan hjelpe her? Men vakker er den:-) Og så – lykke – i toppen av et tre satt en rødstrupe og sang for vireklig å markere at: – her er jeg!Ved hjelp av GPS-en skulle vi finne en «snarvei» til Hordamuseet. Snar og snar – vi kjørte gjennom boligfelt, over høye fartdumper, opp og ned på smale veier før vi kom fram. Da hadde jeg klamret meg til setet mens vi smøg oss rundt svinger som siden tidenes morgen aldri var laget for biler. Det var verdt turen, for vi fikk se en fargerik og vakker teppeutstilling, en glad kunstner som kunne fortelle om arbeidet og tankene bak og samtidig gi honnør til veversker før henne som hadde vist vei i arbeidet med farger og garn. Før vi vendte nesen hjemover måtte vi ta en liten tur rundt på Hordamuseet og se på bygningene som er samlet fra ulike deler av fylket. Det er en flott opplevelse å se hvordan flinke fagfolk har bygd  husene, hvordan andre har satt tunene sammen slik at det skaper interessante miljø som forteller oss en historie om tiden som var.