Publisert i bøker, litteratur

Den hemmelige historien

20120710-180647.jpg

Jeg kom meg igjennom Den hemmelige historien av Donna Tart. Boken er en av 1001-bøkene i Lines bibliotek og som flere av dem var denne også en utfordring å lese og ikke minst å ta inn over seg. Til å begynne med var jeg vel det man kan kalle en motvillig leser, en som bestemmer seg for at denne skal jeg igjennom selv om det koster. Etterhvert ble motstanden noe mindre og  det var ingen sak å lese de vel fem hundre sidene på noen dager, ikke det at jeg gjorde så mye annet heller….
Bokas hovedperson Richard Papen, er den som fører ordet og det er hans versjon vi får ta del i, det er selvsagt forfatterens valg, men etter å ha vært dypt inne i Wilkie Collins verden en stund så synes jeg liksom det er rett og rimelig at jeg får de andre deltakernes syn på saken.
Richard Papen kommer fra Plano i California, er enebarn med foreldre som ikke er særlig interessert i ham og hans framtid, bortsett fra at faren ønsker at han skal overta bensinstasjonen og drive den videre. Richard har ingen spesielle planer utover å få en jobb hvor han tjener mer enn faren og at han komme seg langt vekk fra Plano. Han skifter fag på skolen og kommer mer eller mindre tilfeldig til å studere gresk hvor han gjør det utrolig godt. Han søker seg inn på på Hampden College, Hampden, Vermont og klarer merkelig nok å få foreldrene med på dette. Her vil han fortsette å studere gresk, men læreren Julian Morrow sier at kurset er fullt og at han ikke kan ta flere studenter. Richard oppdager at kurset bare har fem studenter men disse er nøye utplukket av Julian. Den skarpe og svært rike Henry, tvillingene Charles og Camilla, Francis (homse) og Bunny stor, nysgjerrig og alltid blakk med svært dyre vaner. Richard blir kjent med dem ved å hjelpe dem med en gresk oppgave og de baner veien for at han likevel får delta på gresk kurset. Jeg har ved flere anledninger denne sommeren beklaget meg over å «måtte» lese denne boken i sommer, for noen «sommerlesing» er det ikke akkurat. På den andre siden synes jeg det alltid er nyttig å lese bøker jeg selv ikke har valgt – og da er det bare å holde ut. Den hemmelige historien har blitt kalt en omvendt kriminal for vi får allerede i starten vite at det er begått et mord, men «oppklaringen» gjør meg ikke særlig klokere og jeg savner gjennom hele boken en begrunnelse for valgene som blir tatt. Jaja, boken er lest – ferdig med den. Vil jeg anbefale andre å lese boken? Nei, tror ikke det – Wilkie Collins derimot – for en forteller!

Forfatter:

I love to read! Reading makes my small world larger, greater and more wonderfull. I live in Nordhordland near Bergen with my husband.

2 kommentarer om “Den hemmelige historien

  1. Jeg likte heller ikke boken, men i motsetning til deg klarte jeg ikke å komme gjennom den på noen dager. Ikke engang på noen uker, for jeg sovner hver gang jeg leser i den. Ingen fulltreffer, nei. Men nå minnet du meg på at jeg må få lest Wilkie Collins snart. Den gleder jeg meg til!

  2. Jeg leser «The woman in white» og den er så friskt og flott skrevet. Metoden er den samme som «Moonstone», men en helt annen historie selvsagt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s