Posted in bøker, lesing, litteratur

Magnet

Magnet - 1Min  hovedbok i sommer har vært Magnet av Lars Saaby Christensen. Boka er på 780 sider og krever sin kvinne når det er mange andre bøker som ligger og lokker i bakgrunnen, men boka må leses, for litteraturgruppa Strilaromanen skal diskutere denne om ikke så lenge. Jeg er ikke blodfan av Saaby Christensen, men jeg liker måten han skriver på, sirklingen om fortiden og hvordan han får personene til å stå fram som levende mennesker.

Det er Jokum Jokumsen og Synne Sager som er hovedpersonene i denne romanen. Stedet er Sogn studentby i Oslo og tiden er 1970-tallet. Jokum ekstremt lang og tynn studerer litteraturvitenskap og Synne kunsthistorie. Det er sjølproletariseringas tid og det er ikke rom for avvik. Jokum kommer dårlig ut av både studier og relasjoner til sine medstudenter, men nærmest som et mirakel blir han og Synne et par. Synne blir presentert for foreldrene til Jokum og de synes hun er «snerten». Jokum blir med Synne til København der hun studerer og han går på fagskole i fotografi. De reiser til San Fransisco hun for å ta doktorgraden om Edward Hopper og han for å fotografere. Synne blir Jokums kurator og Jokum blir en anerkjent fotograf. De har en del kontakt med sjømannskirken og Jokum har en utstilling der. I studietiden hadde Synne en hamster som hun var svrt knyttet til. Hamsteren døde og presten som forrettet i begravelsen traff de senere som sjømannsprest i San Fransisco.

Men si meg, hvordan har Synne det?
– Hun har det bra, takk.
-Ja, det er jo du som er hamsteren hennes nå.
Jokum visste rett og slett ikke om han hørte riktig. Det gjorde han. At noen kunne snakke slik til ham. Og det til og med presten, sjømannspresten. Å tro godt om mennesker var en misforståelse. Han var sikker i sin sak nå. (s.584/585)

Romanen foregår i tdsrommet 1976 – 2001, Saaby Christensen har lagt stor vekt på å formidle stemningen slik den kunne være blant studentene med «de rette» meningene og han skriver nært og godt om Oslo og Skillebekk. Personene er i hovedsak Jokum og Synne, men og foreldrene til Jokum kommer fint fram i romanen. Forfatteren Amper skriver romanen Magnet og treffer Jokum først på studentbyen, men senere på Løkken sanatorium der begge er innlagt en periode. Amper skal skrive den ultimate roman, alt han har tenkt å skrive skal være med i Magnet, men forlaget sier at romanen må «fettsuges» og han stryker 841 sider, likevel står han igjen med altfor mange sider i følge markedsavdelingen. Da jeg kom til side 243 og hadde lest meg gjennom noen sider av kapittelet Ned i natten skulle jeg ønske at redaktøren hadde forlangt fettsuging, men jeg kom meg igjennom det og etter dette surrealistiske kapittelet «gikk alt så meget bedre». Faktisk så gledet jeg meg til å sette meg ned med boka, lese om Jokum sine vurderinger og kamper med seg selv, Synne sin sjefing og livet mellom dem. For meg som fotograferer litt og ser mye på bilder er det interessant å lese om Jokums arbeid med bildene, diskusjonen han har med seg selv om å fotografere mennesker og/eller ting, komposisjon eller bare det en finner. Ingunn Økland omtaler boka som «sprø og viltvoksende» og der er jeg enig med henne, men den er språklig frisk og jeg leste med begeistring. Joda, boka er vel verdt å lese!

 

 

Posted in bøker, litteratur

Den hemmelige historien

20120710-180647.jpg

Jeg kom meg igjennom Den hemmelige historien av Donna Tart. Boken er en av 1001-bøkene i Lines bibliotek og som flere av dem var denne også en utfordring å lese og ikke minst å ta inn over seg. Til å begynne med var jeg vel det man kan kalle en motvillig leser, en som bestemmer seg for at denne skal jeg igjennom selv om det koster. Etterhvert ble motstanden noe mindre og  det var ingen sak å lese de vel fem hundre sidene på noen dager, ikke det at jeg gjorde så mye annet heller….
Bokas hovedperson Richard Papen, er den som fører ordet og det er hans versjon vi får ta del i, det er selvsagt forfatterens valg, men etter å ha vært dypt inne i Wilkie Collins verden en stund så synes jeg liksom det er rett og rimelig at jeg får de andre deltakernes syn på saken.
Richard Papen kommer fra Plano i California, er enebarn med foreldre som ikke er særlig interessert i ham og hans framtid, bortsett fra at faren ønsker at han skal overta bensinstasjonen og drive den videre. Richard har ingen spesielle planer utover å få en jobb hvor han tjener mer enn faren og at han komme seg langt vekk fra Plano. Han skifter fag på skolen og kommer mer eller mindre tilfeldig til å studere gresk hvor han gjør det utrolig godt. Han søker seg inn på på Hampden College, Hampden, Vermont og klarer merkelig nok å få foreldrene med på dette. Her vil han fortsette å studere gresk, men læreren Julian Morrow sier at kurset er fullt og at han ikke kan ta flere studenter. Richard oppdager at kurset bare har fem studenter men disse er nøye utplukket av Julian. Den skarpe og svært rike Henry, tvillingene Charles og Camilla, Francis (homse) og Bunny stor, nysgjerrig og alltid blakk med svært dyre vaner. Richard blir kjent med dem ved å hjelpe dem med en gresk oppgave og de baner veien for at han likevel får delta på gresk kurset. Jeg har ved flere anledninger denne sommeren beklaget meg over å «måtte» lese denne boken i sommer, for noen «sommerlesing» er det ikke akkurat. På den andre siden synes jeg det alltid er nyttig å lese bøker jeg selv ikke har valgt – og da er det bare å holde ut. Den hemmelige historien har blitt kalt en omvendt kriminal for vi får allerede i starten vite at det er begått et mord, men «oppklaringen» gjør meg ikke særlig klokere og jeg savner gjennom hele boken en begrunnelse for valgene som blir tatt. Jaja, boken er lest – ferdig med den. Vil jeg anbefale andre å lese boken? Nei, tror ikke det – Wilkie Collins derimot – for en forteller! Continue reading «Den hemmelige historien»

Posted in Bergen, Bibliotek, bibliotekarer

Neptunseminaret 2011

I går var det planleggingsmøte for Neptunseminaret 2011. Tidligere seminar har vært bra og deltakerne har stort sett vært fornøyd, men hvordan toppe, toppe og toppe det som har vært? Når fag- og folkebibliotek skal finne felles interesser, hvor går vi da? Til den digitale verden, til møtet med de som bruker oss. Fag- og folkebibliotek ser ut til å få flere likhets- enn ulikhetstrekk i dagens landskap. Vi møter studentene der de bor og sammen med fagbiblioteket prøver vi å finne gode løsninger for litteraturforsyningen. Studentene som kommer til vårt bibliotek,ser på meg med store øyne når jeg forteller at for å lese denne digitale teksten må du oppsøke høyskolebiblioteket og lese fra deres maskiner.  De unge sier oftest : oki, smiler og går. Etterutdanningsstudenten prøver å holde styr på en vilter krabat og to andre som krangler om hvilken film de skal låne. Hun ( det er alltid en hun) ser på meg og spør om teksten finnes som bok – og kan du skaffe denne fort. Det er da en god kontakt med fagbiblioteksida kan vise at vi har en felles visjon og den funker!

Hva har dette med Neptunseminaret å gjøre? Ikke annet at det er et spennende tilbud, en mulighet for fagligpåfyll for begge parter og en arena for stimulerende møter. – og nå har jo Thomas fikset et nettsted, bare til å følge med altså!

PS. Har jeg sagt at jeg gleder meg rått til Neptunseminaret 2011?

PPS: – og at seminaret har flyttet fra Neptun hotell til Terminus? – bedre plass, flere kan delta!