Det var kjekt å lese barnelitteratur igjen, så jeg fortsatte med Heidi Linde: Pym Pettersons mislykka familie. Boka er den føsrte i en humorserie om antiheltinnen Pym Petterson, 11 år, står det bak på boken. Det er flott at det kommer humorbøker om jenter, men jeg lo ikke så ofte og mye da jeg leste om Pym og hennes mislykka familie, kanskje denne humorgreia ikke var helt klaff? Pym bor sammen med mor og far (som er svensk) og tvillingene Sigmund og Sanna som er eldre enn henne. De lever i en helt vanlig, kaotisk hverdag, med mor som egentlig vet at man bør ikke spise Grandiosa til middag hver dag, men … Tvillingene har nok med seg selv og Pym blir omtalt på ikke særlig smigrende måter. Pym og klassen skal skrive en ekte og helt sann historie om sin egen familie, har læreren bestemt. De andre i klassen er i fyr og flamme, mens Pym ikke for sitt bare liv kan skjønne hva hun skal skrive. Hun prøver, svært gjenkjennelig å utsette oppgaven. Hun gjør diverse forsøk på å fortelle en variant av en verdensbegivenhet, men blir avslørt og tiden for at det er hennes tur skrider ubønnhørlig fram. Heidi Linde skriver godt og gjenkjennelig om familielivet, hvem har ikke opplevd det daglige kaoset som gjør at alle andre ser ut til å leve helt perfekte, ryddige og vakre liv? Pym står fram som en person som jeg får lyst til å bli nærmere kjent med fordi Linde klarer å gjøre henne interessant og levende, men humorserie? Det er episoder i boka som gjør at jeg synes inderlig synd på Pym – og som sagt jeg lo ikke så ofte. Ser vi bort fra dette med humoren, er boka om Pym Petterson en fin leseropplevelse og jeg har ingen problemer med å anbefale den både som høytlesing i en klasse eller som en bok å kose seg med.
Bentebing's Weblog 