Bentebing's Weblog

Min plan om å lese minst ti diktsamlinger dette året ser ut til å mislykkes helt. Jeg kan fastslå at ti blir det ikke, men de jeg har lest har vært flotte og slik sett er jeg klar til å lese flere. Kenneth Steven er poeten bak diktene i dette utvalget som er hentet fra samlingene Iona, Wild Horses, Columba og Salt and Light. Det er første gang dikt av Kenneth Steven utgis på norsk og jeg håper at det ikke blir siste gang. Han har bodd i Norge og lært seg norsk og bl.a. oversatt Halvbroren av Lars Saaby Christensen til engelsk. Han har også skrevet bøker for barn, noe som ikke er et minus i denne leserens øyne.

Det er som en vakker reise å lese diktene, nyte språk og bilder av  natur og mennesker. Knut Ødegård har skrevet et informativt etterord, noe som er svært nyttig når forfattren er ukjent for meg. Steven skriver om mennesker, tro og natur. Det er så nært og fint at jeg blir sittende og se diktene bli til bilder og hendinger som jeg er deltaker i.  Naturobservasjonene skaper gjenkjennelse, som for eksempel dette:

Røyster
Hakkespetten pikkar morsesignal,
kråker kranglar høglytt på tysk gjennom daggryet.

Skogduer seier mjuke franske kjærleiksord
mens sporv på kvisten småpratar på italisensk.

Ramnen er norrøn, røysta hans er hogd ut av kvasse klipper,
og gjæs småkranglar om islandske sagaer.

Midtvinters er alt eg kan høyre spovane,
som ved nattetider skrik sine gæliske klagesongar.