Bentebing's Weblog

Romanen Varm melk av Deborah Levy var kortlistet til Man Booker-prisen for 2016 – og det skjønner jeg godt, for dette er en roman som jeg kommer til å tenke på en god stund framover. Jeg-fortelleren er Sofia, hun reiser med moren Rose til Almería i Sør-Spania til en meget dyr klinikk som dr. Gómez driver. De er her fordi Rose er syk, hun kan ikke gå – dvs noen ganger kan hun gå, sykdommen flytter seg og gir henne alle slags plager. Sofia er blitt morens pleieassistent, en som henter vann – alltid feil vann – som triller rullestolen hit og dit og sørger for at Rose får det hun trenger. Sofia har en halvferdig doktoravhandling i antropologi liggende på vent, på samme måte som hennes personlig liv ligger på vent. Faren den greske Christos Papastergiadis har forlatt moren og Sofia og startet en ny familie i Athen. Behandlingen på klinikken til dr. Gómez er forunderlig og moren protesterer heftig mot å bli fratatt medisinene sine og få de underligste oppgaver – er han egentlig lege og kvalifisert? Sofia må stort sett holde seg unna klinikken og blir kjent med tyske Ingrid som broderer vintage klær, hennes kjæreste Matthew, Juan som arbeider på skadestuen og Julieta Gómez – datteren til dr. Gómez. Disse utfordrer henne på forskjellige måter. Ingrid tester grensene hennes (grensene dine er som sand – sier Julieta) og fasinerer og skremmer Sofia. Hun reiser til Athen for å treffe faren, hans nye kone og barnet de har fått. Hun må overnatte i et lagerrom på en campingseng som raser sammen når hun legger seg på den. Den nye kona er fire år eldre enn henne, faren er 69 år, datteren deres, søsteren til Sofia er noen måneder. Sofia vil at faren skal stilles til ansvar for å ha vært fraværende i hennes liv i 11 år, men han på sin side vil at hun skal se hans perspektiv. Hun spør ham om penger til å avslutte doktorgraden sin i USA, han avfeier henne med at det finnes stipend. Sofia opplever at han har avskrevet dem og gått videre. Sofia reiser tilbake til Spania og oppdager at behandlingen til moren har tatt en ny vendig, hva gjør hun nå? Sofia vil bli likt, hun både vil og ikke vil leve sitt eget liv, men så lenge hun bruker all sin tid på moren slipper hun å ta ansvar og finne ut av hva hun egentlig vil.

Det er en intensitet i framstillingen av forholdet mellom mor og datter som jeg ikke har lest på lenge, samtidig er det en dobbelhet som gjør at boka kan leses på flere måter – det er ikke bar ett svar. Ønsker moren at Sofia skal være der for henne hele tiden? Ja og nei. Ønsker Sofia å gi slipp på alt sitt eget for morens del? Ja og nei. Klarer de å finne en vei til et noe mindre klaustrofobisk forhold? Kanskje.

Deborah Levy blir i denne boken sammenlignet med Virginia Woolf og det er ingen dum sammenligning. Denne boka kan anbefales. Jeg fikk boka som leseeksemplar av Solum forlag.

Andre som har skrevet om boka er Rose Marie