Bentebing's Weblog

Det er full fart fra første side i Jørgen Jæger sin siste bok Guden. Dette er tiende bok om lensmann Ole Vik og de andre kollegene ved politiet i Fjellberghavn. Det er politioverbetjent Cecilie Hopen som er hovedpersonen i denne romanen, mens Ole Vik har fått en annen rolle. Det starter dramatisk med et torpedooppdrag som går veldig galt. Deretter blir ordføreren og politistasjonssjefen Marte Mellingen beskutt på et folkemøte. Ordføreren blir drept og Marte Mellingen blir kritisk skadet og sendt til sykehuset. Det blir ropt «Allahu akbar» rett etter at skuddene er avfyrt. Politiet mottar desperate meldinger fra folk, men oppdager at de er stengt inne i sitt eget lokale og får ikke ut biler eller folk. Hva skal de gjøre? Hvem står bak dette? Er det terrorister som står bak? Politiet får mange spørsmål å hanskes med og alt er langt fra hva det ser ut som. 

Ole Vik har blitt samboer med Marte Mellingen og hennes tre barn. Han får den vanskelige oppgaven å ta seg av barna, gi dem trygghet og samtidig ta seg av sin egen virksomhet. 

Det er drivende spennende, det er absolutt en pageturner, men dette skjer på bekostning av persontegningene. Vi blir kjent med Cecilie, Jostein og Morten som er hennes nærmeste medarbeidere i denne saken. Ole Vik er i bakgrunnen og om du ikke har lest noen av de andre bøkene om Ole Vik & Co blir referansene til hva som har hendt tidligere mange og man føler behov for å vite litt mer. 

Jørgen Jæger skriver spennende krim, ingen tvil om det, men noen flere refleksjoner rundt livet i samfunnet Fjellberghavn og folk som bor der hadde gjort lesingen til noe mer enn «bare» spenning.

Boka kan absolutt anbefales som «avslappende» lesing, i vårt feriehus ble den raskt snappet av en annen så fort jeg la boka fra meg. Spennede krim som holder hele veien til siste side.  Jeg fikk boka fra forlaget.