Alle kan drepe

Jørgen Brekke er ute med ny bok med politimannen Odd Singsaker som hovedperson og etterforsker av et spesielt drap. Jeg leste den forrige boken Avgrunnsblikk og var vel sånn passe fornøyd med den, men denne var spennende og realistisk på en slik måte at jeg tenkte: dette kunne faktisk ha skjedd.

Boken starter i 1992 da en gruppe ungdommer som skal være sommervikarer på et aldershjem, kommer sammen og etterhvert får sterke relasjoner til hverandre. Det begynner ganske dramatisk da en av ungdommene, Selma sier: En av dere kommer til å drepe meg. Hun skriver på en krimroman og er en underlig skrue i den lille gruppen på fem som bor i samme brakke. Selma og Hedda kjenner hverandre fra før, mens de tre guttene ikke har møtt hverandre tidligere. De snakker om musikk, aktiv dødshjelp, om alderdom og de eldre som bor på hjemmet der de jobber. Det er en sommer som skaper varige minner hos alle.

I nåtid er Odd Singsaker med kollega Siri Holm på et bokbad på Trondheim folkebibliotek for å høre Anthon Bruun snakke om den siste boken sin. Bruun har skrevet en kriminalroman som er blitt umåtelig populær. Han har fra tidligere mange bøker bak seg, men de har vært av det smalere slaget med tilsvarende leserskare. Hvorfor skriver en forfatter av hans kaliber en krim som ofte omtales med et skuldertrekk av de mer litterære forfatterne og kritikerne?
Mens Singsaker er der føder han kone Felicia en datter og han må for første gang ta ut pappaperm. Samtidig blir en mann funnet drept i huset sitt og etterforskeren Singsaker kjenner lysten til å ta jobben. Siden Felicia fortsatt er på sykehuset, drar Singsaker ut for å se på åstedet. Det ser ut som et vanlig drap, men noen, antakelig morderen har klort ut øynene på offeret. Det er en førsteamanuensis i litteratur på NTNU som er offeret. Hans kone Andrea blir avhørt, hun har vært på litteraturgruppe og er den som fant ham. Hun er i sjokk, men det er likevel noe ved henne som får Singsaker til å stusse. De prøver å finne løsningen i nærmiljøet, på arbeidsplassen og oppdager en relasjon til forfatteren Anthon Brun. Når Brun og Siri Holm forsvinner blir det virkelig dramatisk.

Kapitlene veksler mellom oppklaringen av mordet og forhistorien fra 1992. Dette er med på å sette ned tempoet i framdriften, men det gjør det også mer spennende å prøve å gjette seg fram til en mulig morder. Jeg er ekstremt dårlig til å gjette slikt og selvsagt kom avsløringen som en stor overraskelse på meg. Det er flott at handlingen er satt til Trondheim for da kan den som er kjent se for seg hvor vi befinner oss i handlingen. Det er troverdig, men jeg tenker litt på at Siri Holm må ha en utrolig høy smerteterskel…

Jeg synes fortsatt at Jørgen Brekke skriver godt, spennende og underholdende krim, vel verdt å bruke tid på.

Andre som har skrevet om boken er Tine, Artemisia og Min bok- og maleblogg