Husdyret

Ny krim av Camilla Grebe med noen av de samme karakterene fra forrige bok «Når isen brister» og forventningene var store! Bokas fortellere denne gangen er Malin en ung politietterforsker som er oppvokst i Ormberg, Hanne som er adferdsviter og har begynnende demens og Jake en ung gutt som også bor i bygda Ormberg, der handlingen utspiller seg.

Det er Malin som starter romanen med et tilbakeblikk fra 2009 det hun og kjæresten Kenny finner et barnelik som har ligget i en steinrøys i mange år. Så er vi tilbake i 2017 der vi møter Jake, en gutt som liker å kle seg i kvinneklær. Moren er død, men klærne hennes henger fortsatt i skapet og Jake sniker seg inn og tar på seg en kjole med gullpaljetter. Det er vinter men han går likevel ut i skogen på høye hæler. Han nyter øyeblikket helt til han treffer på en forvirret dame med blod på klærne og uten sko. Han blir vettskremt, men hun forteller at hun heter Hanne. Han følger henne til veien, men redselen for å bli gjenkjent av noen i bygda gjør at han gjemmer seg når hun blir plukket opp av en bil. Tilbake på bakken ligger bare en brun bok, den tar han med seg. Malin er i teamet til Manfred som leder en etterforskning av et mord på en bosnisk kvinne. I dette teamet er også Hanne og Peter, men de forsvinner og lar seg ikke spore opp før Hanne kommer vaklende ut av skogen ute av stand til å gjøre rede for seg. Hun husker ingenting av det som har skjedd de siste dagene. Malin blir stadig konfrontert med sin oppvekst og barndom, med gode minner fra forholdet til faren og sin første ekte kjærlighet til Kenny. Etter at faren dør er det bare hun og moren igjen, men i nærheten bor tanten Margareta som er jordmor og fetteren Magnus som er litt tilbakestående. Ormberg er et lite sted med få innbyggere og det som var av fabrikker og andre arbeidsplasser er nå nesten borte. I stedet har de fått et flyktningmottak hvor bygdas innbyggere opplever at flyktningene får mer hjelp og penger enn de noen gang har fått fra storsamfunnet. Av dette fødes misunnelse hos de innfødte og det får flyktningene merke.

Jake har sitt å stri med, faren har sunket ned i alkoholens grep, søsteren lever sitt eget liv og Jake blir kraftig mobbet av noen skolekammerater. Han har en venn Saga, en jente som vil være sammen med ham og som får han til å føle seg «normal». Jake leser i den brune boken han fant på veien, det er dagboken til Hanne der hun skriver ned alt som hender, møter hun er på og ting hun absolutt må huske. Jake blir på mange måter kjent med Hanne og han vet med seg selv at denne boken må han levere tilbake, men da vil han bli avslørt, vil han våge det?

Hanne er plassert hos en eldre dame, Berit og kommer seg stadig mer fysisk, men sliter veldig med å huske hva som har skjedd. Hun husker tilbake på dagene hun og Peter var på Grønnland, disse husker hun klart, men etter dem er det neste blankt. Under samtaler med Manfred dukker det opp noen brokker av bilder eller sansninger som hjelper etterforskerne videre. Så er det store spørsmålet – hvor er Peter? Det er vinter og kaldt, lever han fortsatt?

Grebe er en god forfatter som makter å levendegjøre personene sine, i hvertfall de som er i fokus. Vi blir godt kjent med de tre fortellerne, mens de andre kommer ikke helt fram og blir noe utydelige. Boka er drivende spennende, hun fikk meg til å bli sittende å lese mye lenger enn jeg burde. Jeg vil gjerne anbefale boka til deg som trenger en krim som ikke er overveldende blodig og som har en spesiell avsløring på slutten.