Bentebing's Weblog

En gentleman i Moskva er en særdeles underholdende roman. Forfatteren Amor Towles var ukjent for meg, men fortsetter han å skrive slike fortellinger så bare jubler jeg. Boken starter i 1922, vi er i Moskva og bokens hovedperson grev Alexander Iljitsj Rostov er i avhør hos Spesialkomiteen i Folkets Kommissariat for Innenrikssaker. Han har skrevet et dikt som blir tolket som en støtte til revolusjonen og selv om komiteen helst ville ha skutt ham straks og med en gang, så er det noen av de eldre i komiteen som er i mot dette og han blir pålagt livslang husarrest der han bor på Hotel Metropol. Det blir også kommunisert svært tydelig at om han skulle sette foten sin utenfor hotellet igjen, så blir han skutt. Greven tar denne dommen med stor ro for han bor i en komfortabel suite på hotellet, men da de kommer tilbake blir han ført opp på loftet og får tildelt et lite soverom der. Han går ned til suiten og tar med seg et utvalg møbler, malerier og bøker og innstallerer seg på rommet. Etter en tid oppdager han at bak skapet er det et annet ubrukt rom og der flytter han noen gode stoler, sitt gedigne skrivebord og alle bøkene sine, livet ser ikke så verst ut. Han har allerede bodd på hotellet i fire år da husarresten inntreffer og kjenner de ansatte der godt. Han følger sine daglige rutiner går til frisøren, spiser på restauranten, avslører hvilke krydder kokken har brukt, leser og snakker med både ansatte og gjester. Likevel føler han begrensingene og begynner å se litt mistrøstig på tilværelsen. Dette endrer seg når en vakker, ung skuespiller kommer inn på hotellet med sine to ustyrlige hunder. Greven griper inn og redder situasjonen, som takk inviterer hun Rostov på en drink på rommet. Til sin store overraskelse er denne damen full av initiativ og ligger noen skritt foren greven i alle ting. Han lar seg sjarmere og livet blir lysere ved tanken på at hun kommer til å bo på hotellet når hun er i Moskva. Han blir også kjent med Nina, et fremmelig barn som bor på hotellet med faren sin. Gjennom henne lærer han å kjenne alle kroker og kriker i hotellet, blant annet å komme lynrakst fra en etasje til en annen uten å bli oppdaget. Nina og greven utvikler et nært vennskap, men etter noen år reiser Nina og han hører ikke fra henne igjen før etter noen ti-år, da sender hun datteren sin til ham. Nina har da reist til Sibir for å lete etter mannen sin og hun vil ikke ta med seg Sofia på grunn av den usikre situasjonen. Dessuten vet hun fra sin egen barndom at greven er en pålitelig mann. Sofia bor på samme rom som greven, og som den gentlemann han er sover han på gulvet og hun i sengen. Sofia er et stort musikalsk talent og spiller piano, hun får undervisning av en av musikerne i hotellets orkester og det er han som forteller greven om hennes muligheter. Greven får jobb som servitør i restaurantene og utvikler et nært vennskap med kokken og de andre på kjøkkenet. Alt går i grunnen greit, til restauranten får en ny sjef som tar direktivene til komiteene svært alvorlig. Han er et petimeter og har ikke sans for den joviale stemningen på kjøkkenet. Han er på mange måter ute etter «å ta» greven, men greven har ved sitt vennlige og høflige vesen mange venner som holder sin hånd over ham. Hotel Metropol ble brukt av bolsjevikene og det sovjetiske statsapparatet til konferanser og møter. Her bodde også vestlige diplomater og andre viktige personer og greven ble kjent med en amerikaner som ønsket å verve ham som spion. Dette ønsker ikke greven, tross alt, men de blir venner, noe som får stor betydning for Sofia.

Towles har med denne romanen klart å skape et glimt inn i den sovjetiske tiden rundt 1920-tallet. Han tegner noen svært spesielle figurer, men det er lettlest og som sagt underholdende for dem som liker en fortelling som brer seg ut. De som frykter russiske navn i mengder kan legge den frykten fra seg for visstnok er det mange navn, men hovepersonene er det i det minste enkelt å holde orden på. Da jeg fortalte noen om denne boken sa de: har vi ikke hørt/sett noe lignende? Jo, helt sikkert for de som har sett filmen The Grand Budapest Hotel men denne romanen er anderledes selv om flere av ingrediensene er de samme. Har du sett filmen? Gjør ingenting, les boka! Jeg lånte boka på biblioteket.