Bentebing's Weblog

Fra tidligere kjenner vi Bjørn Sortland og Lars Elling sin vandring gjennom den vestlige kunsthistorien i boken Raudt, blått og litt gult (1993). Denne gangen er det Rune Johan Andersson som lager sin helt spesielle vri med Edvardas bildebok. Tenk ikke på at dette er gjort før, for hans Edvarda har et annet blikk, har en annen utvikling og bringer med seg noen nye perspektiver i det å se på kunst og ikke minst arbeide med kunst. Det er Edvarda sitt liv og utvikling som kunstner vi følger gjennom boken. Fra hun rabler, fingermaler, er yndig og lager vakre blomster, er i protest, går på kunstskole og tvinges inn i former, bryter seg løs og er klar for å lage sine egne bilder, men hvor klar? Hun tviler seg gjennom kunsthistorien og spør seg hele tiden om det er bra nok? Et langt liv i kunstens tjeneste og så til slutt bildet som har alt og som hun kan forsvinne inn i. Edvarda er lykkelig, boka kan slutte.

Dette er en spennende og morsom måte å presentere deler av kunsthistorien på. Andersson har valgt seg ut noen kjente ikoner og laget sin helt egen vri på dem, samtidig som vi følger Edvarda i hennes utvikling. Edvarda er en personlighet med et indre driv til å utforske kunsten og aldri gi opp målet om å finne sin stemme og sin plass. Dette er en fargesterk og sprudlende bok og den gir lyst til å finne fram til de originale bildene og se på dem og historien bak dem. I denne boka er det både ting å lære og oppleve, godt gjort!