Posted in bøker, lesing

E-bok lesing og omtale av En liten hvit fjær

En liten hvit fjærI slutten av februar i 2014 lanserte Hordaland fylkesbibliotek E-lån og bibliotekene i Hordaland utenom Bergen fikk et nytt tilbud! Vi hadde ventet på at e-bøker skulle bli en del av tilbudet vårt og endelig var det der. Vi har reklamert for tilbudet og folk har kommet strømmende til biblioteket for å fikse lånekort, fått pinkoder, blitt opplært til å laste ned ting og tang man trenger for å ta denne tjenesten i bruk. Vi har kjøpt inn iPad og nettbrett slik at vi skal kunne hjelpe ved en mer «hands on» tilnærming og det viser seg at slikt kan være nyttig, for en ting er å kunne håndtere sin egen lesedings, en annen er å kunne vise hvordan den andre sorten fungerer…

Til og med vår nyoppstarta Bok- og strikkekafé har ikke vært uberørt av e-bok inntoget i biblioteket. En av de ansatte tok med seg sin egen iPad og demonstrerte hvordan man enkelt kunne laste ned e-bøker. Hvor lett det var å lese, sette bokmerke, notere, regulere tekst og lys og ikke minst hvor mange bøker man kunne låne på en gang, lett som bare det… Dessuten når man likevel har padda der, kan man jo se på YouTube og finne ut hvordan man pjoner, hakker og gimper…

Men så var det dette med litteraturformidlingen da… Blogg og bibliotek– bibliotekaren Thomas skriver om LibraryBox som kan være en måte å formidle på. Vi andre som ikke er fullt så netta, må kanskje gå veien om papirbøker og vise til at boka finnes og som e-bok?

Bibliotekene i Hordaland har gått inn i et felles konsortium for å få til dette med e-bok utlån og plutselig har vi flere eksemplar og vi har titler på e-bok som vi ikke har i papir – og der ja, møtte jeg meg selv i døra! Nå har jeg nettopp lest En liten hvit fjær av Jacqueline Winspear og denne boka har vi ikke på mitt bibliotek som papirbok, det er bok nummer to i en serie og vanligvis hadde vi kjøpt inn første bok og fulgt opp serien. Men hva gjør jeg her? Sender en e-post til biblioteket som kjøper inn? Ja, klart! Men så da? Dette er en slik hendelse at jeg må gå litt i meg selv og prøve å finne en måte å formidle min begeistring (ja, for dette var kos å lese) – kanskje ved å bruke henvisninger til alternative titler? Slik som: Likte du Damenes detektivbyrå nr.1 eller bøker av Louise Penny eller Agatha Christie, da vil du sikkert like En liten hvit fjær kosekrim med den unge, effektive Maisie Dobbs som etterforsker og hennes trofaste assistent Billy Beale. Tiden er rett etter første verdenskrig og traumene etter krigens herjinger er på ingen måte leget. Det hele er passe spennende og om det forkommer mord er det et «pene mord» – som en av våre lånere forklarte det.

Men så var det dette med formidlingen. Når lånere spør etter bøker er vi nøye med å si at den også finnes som e-bok . Vi reklamerer høylydt om hvor praktisk dette tilbudet er når man reiser på ferie – ingen tunge bøker i bagasjen. Men så er det denne følelsen av papir, bla og «holde hardt i boka når det blir spennende… – det er liksom et uslåelig argument for papirboka…

Ett år etter har jeg fortsatt ikke det store svaret på formidling av e-bøker, men livet side om side e og p – ? Hvorfor ikke?

Posted in litteratur

Litteraturformidling på sykkel

En dag denne uka ble jeg sjanghaiet av naboen i det jeg  syklet  forbi. Hun var på full fart mot bussen til skolen og jeg skulle på jobb. Hun trengte forslag til bøker som hun kunne lese for andre klassingene sine. For som hun sa: Vi skal snakke om det som har hendt, men vi må også lese noe trygt og godt og noe som er kjekt. Jaha, dette kom litt brått på en morgentrøtt bibliotekarhjerne, men man er da egentlig alltid beredt til å hoste opp passende titler – eller?  Etter å ha famlet meg fram til Den hemmelighetsfulle hagen og forkastet den ideen, kom jeg på den siste boka til Sverre Henmo: Ha deg vekk! Om Jon som skal gå til skolen alene og møter han skumle som skriker: Ha deg vekk! Det er en bok som barna egentlig godt kan lese selv, men den passer også godt i spisepausen – og den er spennende nok til å lese mer enn en gang. Så kom jeg ikke på flere nye bøker mens jeg vinglet ved siden av naboen – for jeg gikk ikke av sykkelen, en åpenbar fare for alle andre trafikanter på vår ikke altfor brede vei.  Jeg var innom Bastian Bom og den hemmelige elefanten,  som var en favoritt og naboen syntes dette hørtes utmerket ut. Våre veier skiltes og jeg vinglet videre, mens naboen pustet ut på busstoppet. På biblioteket fant jeg ut at Bastian Bom var kassert, men det må være noe med lufta for her dukket gode gamle Tippekupongen av Rudolf  Børø opp og Gro Røsth har skrevet om barn i andre klasse – var det noen sak! I ettertid har jeg tenkt at  å ha et repertoar er viktig, men denne kunnskapen må fornyes og gamle helter kan nok bli for gamle, sukk! Det blir nødvendig å lese noen barnebøker igjen når jeg bare får ryddet meg litt tid…

Posted in Bibliotek, litteratur

Kursdag

Så har vi vært på kurs igjen! Denne gangen om «Årets bøker for voksne», dvs Kulturfond bøkene som kom til bibliotekene i 2010. To muntre damer fra Rogaland presenterte et utvalg av bøker og ga oss sine helt personlige inntrykk av et intenst leseår. Deltakerne, vel femti damer og noen få menn satt fortumlet igjen etter fire timer der titler og synspunkt haglet ned over oss. Det var kjekt, det var nyttig og som noen bemerket «dette sparer oss for mange frustrerende opplevelser og det hjelper oss til å finne perlene». For det er akkurat det å finne de gjemte perlene – og formidle dem til leserne som er jobben. Nå sa de gode damene at: «det er alltid en leser til en bok», ja, i god Ønskebok-ånd, har vi lært oss at det finnes ingen bøker som ikke har en leser! Det er bare det at disse skal finne hverandre og det er ikke alltid så opplagt. En annen side,  som ikke bare kursholderne, men også det valige fotfolket på bibliotekene undrer seg over er hvordan forlagene tenker om forsidene på bøkene. Det utrolig mange anonyme forsider! Du har virkelig ikke peiling på hva boka handler om og når baksideteksten er et obskurt utdrag fra boka, ja hva skal motivere meg og andre til å lese akkurat denne? Selv som bibliotekarbeider er jeg ikke utstyrt med antenner som sier meg at denne boka inneholder en skatt som mange må få del i. (Hadde vært veldig greit forøvrig) Når kassene med kulturfondsbøker kommer finnes det ikke et fjon av informasjon om bøkene, med unntak av barne- og ungdomsbøkene. De fleste bibliotek har ikke satt av lesetid til de ansatte og all lesing foregår på eget initiativ og på egen fritid. Mange bibliotekfolk leser likevel avsindige mengder bøker fordi de er genuint interessert i litteratur OG at mange føler en strek forpliktelse til å holde seg orientert. – men altså for oss som liker å få et hint, hadde det vært stas med en forside som var med og fortalte sin del av historien. Som for eksempel denne:

Posted in litteratur, Uncategorized

Over og ut med Årboka. Litteratur for barn og unge?

I BT 23. april kunne vi lese at Samlaget ikke vil gi ut Årboka lenger! Dårlige salgstall sier de, ja, men de lever vel ikke bare av Årboka? – hva med å bidra til den allmenne opplysnings- og kunnskapsspredning? Nei, det er vel ikke så morsomt det, hvis man ikke tjener nok penger på det. Norsk barnebokinstitutt sier at de ikke kan viderføre Årboka i den formen den er nå, hva er det som er galt med denne formen da? Hva betyr dette? Formen på innholdet? På formatet? Er det papiret som er feil? Må all formidling skje på nett? Med det meget uoversiktlige nettsamfunnet vi har, vakling når det gjelder publiseringsformer og formater synes jeg det er en overilt handling å legge ned en årbok som sørger for å gi oss som jobber med barne- og ungdomslitteratur på ulike felt et svært tiltrengt påfyll. Vi som ikke jobber i forskningfeltet, men trenger forskningens blikk, hvor skal vi hente nødvendig informasjons fra? Eg berre spyr. Nå skrives det at Mangschou forlag arbeider med å finne en løsning for å fortsette å gi boka ut på papir, jeg venter i spenning og heier på alle gode krefter som vil fortsette det gode arbeidet Årboka har begynt. Årboka har gitt oss mange kjekke lesestunder og mye forvitneleg i 13 år – men et årboksliv bør vel vare lenger enn som så?