Hurra! Her er bind nummer to av Lars Mytting sin historie om Søsterklokkene. Vi begynner historien i 1905 med den voksne Jehans, den eneste av tvillingsønnene til Astrid Hekne som overlevde fødselen. Han har fått hjelp av presten Kai Schweigaard, men det har kommet til et brudd mellom dem. Han bor nå på en liten husmannsplass og må gjøre tjeneste på Hekne. Jehans liker å gå på jakt og på en tur skyter han og en annen jeger samme rein. Det viser seg at denne jegeren er en engelskmann som er på jakt i Norge. Han har hatt en norsk barnepike som har fortalt ham om disse fjellene. Jehans og Victor som engelskmannen heter får god kontakt og Jehans føler en sterk samhørighet med ham. Jehans regner ut at Victor med sitt meget gode gevær må være den som faktisk skjøt reinen, men Victor betaler han likevel for dyret. Jehans kan derfor kjøpe et nytt gevær, en Krag som han har gått og tenkt på lenge. Jehans er utstøtt av slekten Hekne, men han må stadig ha noe med onkelen Osvald å gjøre fordi husmannsplassen er skyldig en viss mengde arbeid. Osvald er en hard mann og krever stor innsats fra både store og små av husmannsfolkene. Han kan bestemme hvor mye de skal arbeide og når de skal arbeide. Jehans reiser til Lillehammer for å kjøpe geværet uten å si ifra til Osvald og dette blir tatt veldig dårlig opp. Osvald truer med å si opp husmannsparet han bor sammen med om Jehans ikke innretter seg. Presten Kai Schweigaard leter fortsatt etter Hekneveven og finner endelig en kiste der det ligger to puter. De har et spesielt mønster og han reiser til Jenny Stueflaaten som er en pådriver for å finne og bevare vev og vevmønster. Han har med seg kirketjeneren Røhme, de blir godt tatt imot og presten får vite mer om søstrene og arbeidet deres. Ikke minst blir både prest og kirketjener betatt av både husfrue og kokkejente. Victor får møte presten og han får nesten sjokk når han ser ham, for her kommer Gerhard Schönauer tilbake, mannen Astrid Hekne giftet seg med, men som døde da han kom tilbake til Tyskland. Presten begynner å ane at her har det skjedd mer enn at et barn har blitt meldt dødfødt. Victor er oppvokst i England på et slott med utsikt til Cheviot-fjellene. Hans far har en teplantasje på Ceylon og en trofast hustjener derfra. Victor får høre om søsterklokkene og om hvordan Jehans har prøvd å finne den som ligger i Løsnesvatnet. Han tar med seg Victor ut dit for å gjøre et nytt forsøk, men Victor vil ikke bli en del av Jehans sin historie og kutter i reipet som er hektet i klokken. Victor reiser, presten prøver å nå ham gjennom brev, men han svarer aldri. Jehans er på jakt når han kan, men en dag går han for langt og kommer seg ikke i hus før det begynner å mørkne. Han har skutt en rein og må flå denne slik at kjøttet ikke blir ødelagt og han kan få på seg skinnet. Han strevet med dette, klarer å få med seg det meste og går på til han kommer til en seter der Kristine Messelt arbeider som budeie. Hun hjelper ham og det blir etterhvert et par av de to. Han prøver å få kjøpt husmannsplassen han bor på av Osvald, men onkelen forlanger en høy pris for plassen. I stedet kjøper han Hellorn en plass som ikke har vært bebodd på mange år. Kristine blir rasende, men de går i gang og Jehans som har vært opptatt av vannkraft og elektrisitet får igang et lite kraftverk som gir lys til noen gårder i bygda. Det er tungt arbeid og det tærer på kropp og sinn og ikke minst ekteskapet. Vi følger Victor når han reiser til Frankrike og tar flysertifikat og seinere når han deltar som flyger under første verdenskrig. Han flyr mange tokt, men blir til slutt skutt ned over Tyskland og blir tatt til fange der. Han har gjennom alle årene som har gått fått brev fra Schweigaard og endelig svarer han på dem. Etter fire år i fangenskap kommer han hjem, men da er faren død. Han får en telefon fra Norge, Jehans har fått spanskesyken og ber ham om å komme. Han reparerer flyet sitt og flyr over til ham.
Jeg var veldig begeistret for Søsterklokkene som er første bind i det som skal bli en trilogi, men denne boka er faktisk bedre enn den første. Det er et veldig driv i boka. Det er spennende å følge samfunnsutviklingen og vi blir kjent med personene som stiger fram i fortellingen på en troverdig måte. Denne romanen var det en fornøyelse å lese fra begynnelse til slutt. Jeg håper at tredje bind kommer snart, veldig snart!
Bentebing's Weblog 