Det er noen år siden Erlend Loe og Kim Hiorthøy laget bildebok sammen. I Hvem rumpet brunosten? er de i gang igjen med en morsom, vill og gjenkjennelig historie – i hvert fall for de som har lest Mord på Orientekspressen av Agatha Christie.
Kongen elsker brunost og har fått vite at Lise von Kavntum lager verdens beste brunost. Kongen skriver til henne og inviterer et stykke brunost med ledsager til Slottet. Hun tar toget, sitter i en avlåst sovekupe og vokter brunosten. Dessverre sovner hun og når hun våkner har noen rumpet brunosten. Det er skandale! Den flinkeste detektiven blir tilkalt og kriminalbetjent Fluffenberg kommer. Han starter straks avhør av alle passasjerene og mirakuløst nok klarer han å løse mysteriet.
Det er språklig energi, fantasi og gjennomføringsevne i denne fortellingen. Det vrimler av fantasifulle navn og ordet rumpe blir brukt både titt og ofte. Det er ord og handlingsforløp som gir mange assosiasjoner til den voksne medleseren og det er en villskap i forklaringene som vil more både liten og stor. Kim Hiorthøy illustrerer på en «tilfeldig» og røff måte som er med på å understreke personlighetene til både kongen, kriminalbetjenten og passasjerene som blir utsatt for Fluffenbergs skarpe avhør. Boka er delt inn i fem kapitler som viser til forbrytelsens og oppklaringens gang. Det er lek med krimsjangeren, ordlek og illustrasjoner spiller med i det lekne. Det er vel verdt å bruke litt tid på denne i godt selskap. Barnebokkritikk.no har en lang og grundig om tale av boka. Boka er utgitt av Cappelen Damm. Jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 