Dette er bok nummer to i serien Torsdagsmordklubben av Richard Osman. De fire pensjonistene Elisabeth, Joyce, Ron og Ibrahim som vi ble kjent med i den første boken fortsetter i samme spor, altså å oppklare mord. De bor i seniorlandsbyen Coopers Chase og har et ganske behagelig liv. Ibrahim, psykiatereren har endelig kommet seg ut av huset sitt og holder på å utforske alle mulighetene i nærmiljøet. Han tar daglige turer hit og dit og synes at han har fått dreisen på mange av de moderne dupedittene vi må forholde oss til. En dag han er ute blir han overfalt og ranet av en gjeng gutter. Han blir skadet, noe fysisk, men ikke minst blir han redd for å gå ut i tilfelle dette skulle skje igjen. De andre tre i klubben vil finne de skyldige og få dem straffet, men hvor lett er det? Den som har gjort mest skade blir funnet, men det lar seg ikke bevise at det faktisk er han som er gjerningsmannen. Må de la saken ligge?
I landsbyen flytter det inn en ny mann. Han sender en merkelig beskjed til Elisabeth og hun går på besøk til ham. Det viser seg at mannen Douglas er eksmannen til Elisabeth og han er nå ille ute og gjemmer seg i seniorlandsbyen. Han ber Elisabeth passe på at ingen oppdager at han er der, men ting skjer og han må reddes ut og plasseres et annet sted. Douglas har stjålet diamanter fra en som er mellommann for mange ulovlige transaksjoner. Han nekter selvsagt, men ingen tror ham og det er stadig noen på jakt etter ham. Douglas er ansatt i MI5, men han er langt fra en populær mann og det vet han godt. Derfor har han altså «sørget for sin alderdom» ved dette tyveriet. Det er til slutt noen som dreper Douglas, men er han virkelig død? Han har lagt igjen kryptiske meldinger til Elisabeth og hun går løs på saken sammen med de andre tre og det lokale politiet.
Dette er fortsatt koselig krim. Passe spennende og en avvepnende humor. Forfatteren har sagt at det skal komme fire bøker i serien i følge Wikipedia, så da kan vi jo bare glede oss til mer av det samme. Anbefales!
Bentebing's Weblog 