Bentebing's Weblog

Denne krimromanen er debuten til Richard Osman som er en kjent TV-personlighet i England. Dette er historien om de fire hobbydetektivene som bor i seniorlandsbyen Coopers Chase i Kent. I klubben finner vi Joyce som er tidligere sykepleier og som skriver dagbok, Ron som er tidligere fagforeningsleder, Ibrahim som er pensjonert psykiater og Elisabeth som har en fortid som spion. Disse fire samles hver torsdag for å løse en drapsgåte som ikke har blitt oppklart og nå er henlagt. Vi møter Ian Ventham, eieren av seniorlandsbyen og eiendomsutvikler, partneren hans Tony Curran og Bogdan som gjør alt mulig for Ventham. Dessuten politietterforskerne Donna og Chris som i varetar de offisielle oppklaringene. For det begås jo mord, ja ikke bare ett, men to og i ganske rask rekkefølge. Donna er på besøk i landsbyen og skal holde foredrag om sikkerhet for eldre. Hun har holdt det mange ganger og er klar til å kjøre på da hun blir stanset av de frammøtte som forteller henne at de kan alt om sikkerhet for eldre, men hun kan bli og de kan drikke te, spise småkaker og prate. Elisabeth tar føringen og får ut av henne hva hun jobber med nå og hva hun har jobbet med tidligere.

Ian Ventham vil utvide virksomheten. Han har et møte med innbyggerne i landsbyen og møter mye motstand fra blant andre Ron. Ventham er lei av å være i partnerskap med Tony Curran og forteller ham at han går videre uten ham. De krangler utenfor forsamlingslokalet, men kjører til slutt hver sin vei. Kort tid etter blir Curran funnet død på kjøkkenet i hjemmet sitt. Torsdagsmordklubben er i ekstase, endelig et virkelig mord! De går i gang med etterforskningen, de utnytter tidligere bekjentskaper og kolleger og de blir venner med Donna. Ventham går uanfektet videre med planene sine som blant annet innebærer å flytte en gravplass. Han har fått gravemaskinene på plass, men da har beboerne i landsbyen og nærmeste bebyggelse samlet seg foran porten til gravplassen og nekter å flytte seg. Ventham tilkaller politiet og demontrantene flytter seg, men plutselig faller Ventham sammen og er død. Det er nesten uvirkelig at det skjer to mord på denne fredelige plassen og klubben får nok å henge fingrene i.

Dette er en koselig krim, «pene mord» og en skarp liten gjeng som oppklarer mordene. Det er ganske mange personer i bildet – jeg har bare nevnt de som er i hovedfokus! De fire i klubben blir tydelige for oss og vi aner hvordan livet deres var før alderens plager tok over. De har livsgnist, men de har også sine bekymringer for ektefeller som blir dårligere og barn som har sine utfordringer. Men de har et fellesskap som holder dem i aktivitet og de får brukt evnene sine. Boka er lettlest og det er noen herlige episoder som gjør det lett å glede seg til neste bok, for det er mye som tyder på minst en oppfølger. Språket er lett, effektivt med lite «pjatt» og det skal forfatteren ha skryt for. Anbefales.