Bentebing's Weblog

Pappa var nesten på Woodstock er det første romanen for voksne av Ane Barmen. Det er en roman om forholdet mellom faren Theis og datteren Ruby først og fremst, men det er også en fortelling om barndom, brutte løfter, sammenligning og presset om å bli gravid.

Theis bor alene med hunden Snuppa, men hunden er gammel og sjuk og må avlives. Dette er hardt for Theis og han har en lang historie med å ty til flaska når ting blir vanskelige. Han har holdt seg unna alkoholen en lang stund, for Snuppa likte ikke at han drakk. Nå når hunden ikke er der lenger, er det ingenting som legge bånd på ham. Han har noen bremser som sier at dette bør han ikke gjøre så mye av, men dette er noen veldig svake bremser. Han har ikke hatt kontakt med datteren Ruby på lenge, men i et anfall av sorg og sentimentalitet ringer han til henne og inviterer henne og samboeren Bjørnar på middag. Bjørnar er en stødig og snill mann, vokst opp i et ryddig hjem der tradisjonene var på plass. Ruby grøsser ved tanken på at han skal oppdage hvordan hennes oppvekst var, men Bjørnar har ingen kvaler eller fordommer med å møte faren og slik blir det. Middagen går bedre enn det Ruby frykter og Bjønar ber henne slappe av. Likevel har Ruby altfor mange dårlige erfaringer med en far som ikke møter opp, ikke holder det han lover og drikker altfor mye. Theis blir kjent med Tanja som står i kassa i butikken der han pleier å handle. Tanja har en datter, et barnebarn og et stort hjerte for hjemløse dyr. I et meget fuktig øyeblikk sier Theis ja til å ta seg av katten Alfred og dagen etter kommer Tanja med katt og utstyr og Theis må igjen ta ansvar for et levende vesen. Ruby og Bjørnar strever med å bli gravide. Ruby er omgitt av gode råd fra kollegene på lærerrommet, bloggene og forumene, det blir mye, men hun gir seg ikke. Det er nesten ikke den ting hun er villig til å gjøre for å bli gravid.

Romanen gir et inntrengende bilde av kampen for å bli gravid, hvordan det hagler med gode råd og hvor lite det faktisk hjelper Ruby og hennes oppfatning av seg selv. Theis er skyldig i mye, det er lett å sette merkelapper på menn som han, samtidig får vi vite noe om hans bakgrunn og igjen blir det klart at folk blir ikke unnavikere av seg selv, det er noen som gjør dem slik. Det er ganske sterkt å lese. Det er en flott roman! Artig nynorsk og god framdrift i fortellingen. Den er bare å anbefale!