Publisert i bøker, Krim

Badehuset

Denne lettbeinte krimromanen fikk jeg tilsendt av Kagge forlag. Det er en ny krimduo Christina Olséni og Micke Hansen som står bak denne romanen. Handlingen utspiller seg i Falsterbo og persongalleriet er ganske så mangfoldig. Det starter med at vennene Egon og Ragnar og søstrene Elisabeth og Märta er ute og tjuvspilller på Falsterbo golfbane en tidlig morgen. I bunkeren ved hull to ligger formann for golfklubben Sven Silfverstolpe død. De tror at det er deres golfballer som har drept ham og Egon ringer til sin nevø Fredrik som er jurist og for tiden sykmeldt på grunn av utbrenthet. Egon og Ragnar mener det er synd at Silfverstolpe skal ligge der alene i bunkeren og bukserer ham opp i golfbilen hans og kjører ham til klubbhuset, sleper han inn på kontoret hans, knuser akvariet og stapper ham full av piller slik at det skal se ut som et selvmord. Når Fredrik kommer blir han helt oppgitt over de overivrige pensjonistene og prøver så godt han kan å få dem til å holde dette for seg selv. Dette gjør selvsagt Egon svært engstelig og han lurer på om 82 åringer kan få livstidsstraff….

Fredrik blir beordret av lenspolitimestern til å representere påtalemakten i saken om Silvferstolpes mord, selv om han protesterer heftig – han er jo sykmeldt! Det lokale politikontoret skal utføre etterforskningen og det består av Lisa, enke etter politimannen Mattis og mor til Linnea og Mårten gift med frue fra Dalarna. De to er et svært ulike par, Lisa ivrig og systematisk, Mårten langsom, med dårlig impulskontroll, men han har sine øyeblikk. De gyver løs på saken som utvikler seg til nok et dødsfall og ikke minst en død hest. Det er mange involverte i saken og Lisa og Mårten har nok av personer å avhøre som mulige mistenkte.

Dette er en roman med «pene mord» – absolutt ikke vold og brutalitet. Det er komikk, lett kortslutning hos noen av personene som er med i romanen og en sommerlig beskrivelse av Falsterbo med omliggende herligheter. Det er noen beskrivelser av personer – bl.a. av arkitekten i sitt selvtegnede hus, kledd i svart høyhalset genser og ditto svarte bukser – som er ganske spot on.

Boka minner meg om Svindel og multelikør, men denne er hakket mindre masete og det blir faktisk oppklart et mord. Det er noen forvekslinger med navn som ikke er helt bra og det er enkelte ting i oppklaringen av sakene som knirker, men alt i alt en god begynnelse av det som etterhvert skal bli en serie om mord i Falsterbo. Skal du lese en lett krim, så hvorfor ikke denne?

 

 

Publisert i bøker, lesing

Oslo Noir

Oslo NoirDet er stas når det er mulig å kombinere jobbutfordring og nysgjerrighet, noe som var tilfelle med Aslak Nore sin andre bok, Oslo Noir. De ansatte i Biblioteka i Nordhordland skal presentere bøker for hverandre og da skal vi ha lest minst to k-fond bøker og vi bør helst ikke ha valgt dem selv. Det var ingen tung plikt å lese Nore sin bok og siden jeg har vært nysgjerrig på denne forfatteren var det bare å kaste seg ut i det. Det gikk litt tregt i starten, det er mange personer som skal introduseres og det tok tid før historien tok tak i meg, men jeg får vel innrømme at denne helgen har jeg vært heller usosial. Jeg har levd meg inn i Oslo, juni – juli midt på 90-tallet med kjøp og salg av ecstasy og hvitvasking av penger. Det er Peter Wessel som er hovedpersonen. Peter som er planleggeren, tenkeren, den som er forberedt og som tenker framover – men ikke alltid. Vi møter vennen Omar,  argentineren Alex som er bror til Sonia – Peters kjæreste, Ida – Peters søster, Isma – venn av Abdul som var Idas kjæreste. Historien skifter på å fortelles ut i fra deres synsvinkel og dette gir et spesielt driv som gjør at – ja, man er ikke særlig sosial når historien tar av og jeg sitter der og håper at ingen flere dør. Dette er en fortelling der mennesker og hendelser er knyttet tett sammen, byen virker ikke så stor for er man i et miljø så har man kontakter både her og der.

Peter, Morten og Omar tagger T-banen, de reiser opp til endeholdeplassen, gjør sine piece og stikker av på ski! De tre har hengt sammen lenge og det første kapitlet gir oss et innblikk i dette vennskapet. Boka gjør et hopp tre år fram i tid og vi har kommet til juni 1997. Det er varmt i Oslo, det er party på beste vest og det er dop i mengder. Det er her vi møter Ida som er kjæreste med Abdul,  hun blir overtalt av venninnen til å bli med på fest hos CC. Ida knipser for første gang, en skremmende opplevelse og hun opplever at Abdul blir borte. En pakke med ecstasy kommer på avveie og det jakten på denne pakken som fører til overdosedrap, mishandling og jakt på bakmenn.

Det er spennende, heseblesende og jeg tror jeg får en lett jobb med å presentere denne for andre. Takk til Aschehoug for boka.

Publisert i lesing, Uncategorized

Offfff, så lenge siden sist….

Her har ukene rast av sted uten at det har blitt skrevet et eneste bloggord… Ille sak, men kanskje blir det bedre når sommeren går mot ferieslutt for gemalen og «alle» ting man gjorde før juli hekter seg på igjen? Ferien var herrrlig, noen dager hos opphavet, tre uker i Spania og noen dager på Sørlandet – og så var det plutselig over. Jeg har lest Murakami: Kafka på stranden, det var sommerens høydare! Lysten til å lese flere av hans bøker ble ikke mindre av denne opplevelsen, surrealistisk fortelling, men nydelig! En annen kjekk leseropplevelse var Jane Austen: Mansfield Park i Penguin Classic utgaven. Jada, jeg tok meg tid og leste forord, introduksjonen og etterordet, strålende artikler om romanen, persongalleriet og boka satt inn i sin samtid – meget glupe forskere og interessant! Det ble jo lest andre bøker og, men de var ren underholdning og ingenting å huske på etter noen dager. Nå skal det snart leses nynorsk for å ha noe å presentere for mine kolleger, det gjelder å ta seg selv i nakken (prøvde det på jobben idag, men det ble ikke noe kraft i grepet – prøv selv!) – mentalt nakkegrep er kanskje bedre? Altså, i morgen får jeg lese litt nynorsk, trur eg…