Posted in bøker

Fugl

fugl Så flott at det var en bildebok som ble plukket ut til Bokbloggprisens shortlist, tenkte jeg da jeg så lista. Det er Fugl av Lisa Aisato som skal samleses og denne boka er et godt valg. Bildeboka utgjøres av samspillet mellom ord og bilder og det er forfatterens og illustratørens samarbeid som avgjør om boka fungerer som en helhet. Jeg skrev for noen år siden i samarbeid med Per Olav Kaldestad boka Å si det i farge og strek: 13 norske illustratører fra nyere tid (2004) der vi blandt annet intervjuet de utvalgte illustratørene. Hilde Kramer var en av dem og hun sa: Vår forutsetning er det som skriften sier: I begynnelsen var ordet. I en bildebok hvor illustratøren også er forfatteren kan denne dobbeltrollen bli problematisk, teksten blir underordnet illustrasjonene og den nødvendige motstand og dialog mellom kunstformene blir ikke så spennende som den ellers kunne ha blitt. Når det er sagt må jeg også si at Lisa Aisato er en fremragende illustratør som bruker bildeflaten til å holde fokus på hovedpersonen og hennes inderlige ønske om å bli en fugl. Det er illustrasjonene som bærer fortellingen og Aisto begynner allerede på forsatsbladet som setter stemningen med en avdempet fargebruk. Øynene blir trukket mot en liten grønn flekk i det store bildet, der treet og jenta med det røde håret ser ut til å være det eneste som er levende i byen. Nærbildet av jenta, store våte øyne, hår og blader på første oppslag understreker den melankolske grunntonen i boka. Aisato velger en kjølig tone i hele boka noe som i mine øyne er en styrke for historien og gjør boka til en vakker, men veldig trist bok.
Som voksen leser synes jeg boka er utfordrende fordi jeg ved endt lesing lurer på om jenta dør? Har hun en så sterk lengsel etter en annen tilværelse at å velge døden er bedre enn å fortsette å slite seg gjennom nok en vinter, nok en periode uten en fugl å se på og snakke med? Når den eneste voksenpersonen i boka er den fugleinteresserte bestefaren, hvem andre er det hun for forholder seg til? Det totalt ensomme barnet, er det Aisato´s budskap? Hva skal det formidle til den barnlige leseren? Man kan bli hva man vil, bare man ønsker det strekt nok? Det kan jo være et positivt utgangspunkt for en samtale, men da må en samtalepartner  være på plass og klar for å ta den praten. Jeg tror nok at denne boka kan være fin å lese og snakke om til barn, men det er en bok som krever tid til refleksjon og til å leses flere ganger. Barnebokkritikk.no har skrevet en grunndig omtale av boka.

Posted in Uncategorized

Februar

Det blir litt lysere for hver dag som går. Det snør stadig mer. Småfuglene har oppdaget foringsbrettet og meisebollene. Jeg har igjen oppdaget hvor mye jeg hater å gå på ski og hvor utrolig deilig det er å se på snøen fra stuevinduet. «Alle» jeg snakker med for tiden synes å leve i en herlig «vinterogsnøerherlig» – rus. Det er ganske deprimerende, men noen allierte har jeg. Mora mi rømmer landet, reiser til syden og gleder seg til å kunne gå ute igjen uten frykt for liv og lårhals. Fuglene synger lenger, kraftigere og mer energisk enn i forrige uke, helt sikkert, tror jeg. Hvis jeg tipper rett og det gjør jeg nok, kommer kravet om årsmelding til å melde seg og da må man sitte inne og telle fjorårets gjerninger. Jeg har hauger med ting og tang som skal gjøres, inne! – altså, ingen grunn til å gå ut! Jeg må likevel gå på jobb, men jeg går så fort jeg kan innpakket i kåpe, lue, skjerf og votter og håper at støvlene og underlaget samarbeider.

I dag var jeg innom bokhandelen og bestilte et par bøker til biblioteket. De vanligvis strålende damene så litt betenkt ut da jeg spurte når de trodde bøkene kom. Tja – det var ikke så godt å si for på grunn av snøen var all transport forsinket og forsinkelsene forplantet seg fra Østlandet til Vestlandet osv. De sukket litt, men så sa den ene – det er jo lenge til fredag, så mye kan jo ordne seg! Ja, sånn er det – det er mandag og leeeenge til fredag! God ukestart, alle sammen!

Posted in Uncategorized

Det hev ei rose sprunge

Det hev ei rose sprunge
ut av ei rot so grann,
som fedrene hev sunge
av Jesse rot ho rann.
Og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
ved myrke midnatts tid.

Um denne rosa eine er
sagt Jesajas ord,
Maria møy den reine
bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunns makt
det store under gjorde
som var i spådom sagt.

Guds rose ljuvleg angar
og skin i jordlivsnatt.
Når hennar ljos oss fangar,
ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det fødd ein frelsar,
og natti vart til dag.

Kom visst litt i stemning idag, ja!

Posted in Uncategorized

Vinterferietid

Nå har jeg hatt opptil flere dager med vinterferie og hva har jeg gjort? På langt nær så mye som jeg hadde tenkt, men takket være denne ferien var jeg nødt til å jobbe mye mer enn jeg liker slik at ABM skulle bli fornøyd og sjefen ikke skulle etterlyse årsmeldingen sånn midt i ferieuka. ABM – fikk statistikken sin selv om frustrasjonen boblet i alle retninger og jeg for ørtende gangen spurte meg selv, hva er vitsen? Hvert år er det endringer i skjemaet, store eller små, men endringer er det. I januar hvert år setter vi i gang med å telle aktiviteter, utstillinger, besøk og lån og sendinger og innkjøp og og og – omsider blir vi ferdige og så begynner vi å lure på når kommer statistikkskjemaet fra ABM? Tiden går og året som gikk begynner å gå i glemmeboka. Fylkesbiblioteket, takk og pris for dem, sender oss oppmuntrende e-poster om at nå sies det at det ikke er lenge igjen og vi venter og venter. Så kommer Brevet og vi leser i rasende fart for å finne ut når er fristen for å levere – og voila – var det ikke det vi tenkte – to uker fra datoen brevet ble sendt ut! Da er det bare å slippe alle de planer og oppgaver som lar seg slippe, forskyve, utsette eller avlyse og gå i gang. Ja, men her ble det jo talt så tallene føyk i januar, da er det vel bare… Jasså, gitt! Kom ikke med, da er det vel bare… for i mellomtiden har systemleverandøren fått vite hva som er endringene, laget nye rapporter og tallene oppstår i helt nye formasjoner som må telles, legges sammen og gjenoppstå i nydelige og prydelige rekker. I år ble det helt klart at man skal måle helt nye ting, f.eks. antall søk, antall viste poster, nedlastede datafiler og om hjemmesiden har WAI -ett eller annet. Yes or no. Tenk om det var så enkelt! Jeg ringte IKT-gutta, de skjønte spørsmålet, men kunne bare svare kanskje – hvorfor var ikke det et alternativ? – så ringte jeg systemleverandøren som sa, ja, men det må gjøres noe med siden før…. mao. kanskje her og. Nå håper jeg at dette spørsmålet blir stående til neste gang for da skal jeg ikke bruke tid på dette i det hele tatt og skrive kanskje i kommentarfeltet MED EN GANG!

Jeg har hatt noen deilige feriedager, jeg har nesten glemt at jeg har en jobb, jeg skal nyte resten av dagene og jeg håper noen har kastet alle de gule, grønne, oransje og lilla lappene som fløt rundt da jeg gikk fra jobb på lørdag.