Det blir litt lysere for hver dag som går. Det snør stadig mer. Småfuglene har oppdaget foringsbrettet og meisebollene. Jeg har igjen oppdaget hvor mye jeg hater å gå på ski og hvor utrolig deilig det er å se på snøen fra stuevinduet. «Alle» jeg snakker med for tiden synes å leve i en herlig «vinterogsnøerherlig» – rus. Det er ganske deprimerende, men noen allierte har jeg. Mora mi rømmer landet, reiser til syden og gleder seg til å kunne gå ute igjen uten frykt for liv og lårhals. Fuglene synger lenger, kraftigere og mer energisk enn i forrige uke, helt sikkert, tror jeg. Hvis jeg tipper rett og det gjør jeg nok, kommer kravet om årsmelding til å melde seg og da må man sitte inne og telle fjorårets gjerninger. Jeg har hauger med ting og tang som skal gjøres, inne! – altså, ingen grunn til å gå ut! Jeg må likevel gå på jobb, men jeg går så fort jeg kan innpakket i kåpe, lue, skjerf og votter og håper at støvlene og underlaget samarbeider.
I dag var jeg innom bokhandelen og bestilte et par bøker til biblioteket. De vanligvis strålende damene så litt betenkt ut da jeg spurte når de trodde bøkene kom. Tja – det var ikke så godt å si for på grunn av snøen var all transport forsinket og forsinkelsene forplantet seg fra Østlandet til Vestlandet osv. De sukket litt, men så sa den ene – det er jo lenge til fredag, så mye kan jo ordne seg! Ja, sånn er det – det er mandag og leeeenge til fredag! God ukestart, alle sammen!
Bentebing's Weblog 