Andre verdenskrig, jøder, og Ungarn – hva visste jeg om dette? Ja, jeg har lest om andre verdenskrig, men ingenting om hva som skjedde i Ungarn. Med romanen Den usynlige broen, har forfatteren Julie Orringer tydeliggjort at over hele Europa skjedde det grufulle ting med jødene både før og under krigen. Denne 700 sider lange romanen starter i 1937 når hovedpersonen, den jødiske arkitektstudenten Andras Lévi kommer til Paris. Andras er født og oppvokst i Ungarn, i en liten landsby øst i landet. Andras har to brødre Tibor, den eldste av dem drømmer om å bli lege og den yngste Mátyás, vil danse og gjøgle. Andras og broren Tibor reiser til Budapest så fort de er ferdige med gymnasiet og arbeider der for å spare penger til videre studier. Andras jobber i en avis og en av illustrasjonene hans blir sendt inn til en konkurranse, gjennom denne får han tilbud om studieplass og stipend ved École Spéciale d´Architecture. Dette er en strålende sjanse og Andras er overlykkelig, men samtidig lei for at broren Tibor ikke har fått samme mulighet. Denne sterke kjærligheten mellom brødrene er en av de vakreste sidene ved denne romanen – går det godt for brødrene er livet godt, hvis noe vanskelig skjer med dem er bekymringen desto større. Andras blir kontaktet av familien Hász som ønsker at han skal ta med seg en kasse til sønnen József. Familien Hász er svært velstående og i møte med den yngre fru Hász føler Andras at han, som så ofte blir sett på som en stakkarslig fattig gutt. Den eldre fru Hász derimot ønsker at han skal ta kontakt med József og bo hos ham, men først og fremst vil hun at han skal ta med et brev til en venn i Paris. Andras får med seg en diger kasse til József og et brev til C. Morgenstern og reiser til Paris. På toget treffer han teatermannen Zoltán Novak som driver Sarah Bernhardt teateret, han får kortet til Novak og blir bedt om å oppsøke ham om han skulle trenge hjelp til noe. Paris er overveldende og Andras er fra første øyeblikk betatt av byen, fortvilet over å ikke kunne språket og ikke minst møter han og blir hjelpeløst forelsket i C. Morgenstern eller Klara Hász som hun egentlig heter. På arkitektskolen treffer Andras andre jødiske studenter og han møter et gryende hat mot jøder og det jødiske. Han ser seg nødt til å oppsøke Zoltán Novak og be om arbeid på teateret og det får han. Klara som han er forelsket i er ballettdanser, ni år eldre enn han og hun har en datter på femten år. Datteren synes Andras er håpløs og vil ha ham ut av sitt og morens liv så raskt som mulig. Andras lykkes i studiene, vi får høre om faglige og menneskelige utfordringer og ikke minst om hvordan forholdet til Klara utvikler seg. Det blir stadig vanskeligere å være jøde for nye ordninger trer i kraft, stipendet blir trukket tilbake og teateret der han arbeidet må stenge. Han må reise til Ungarn for å fornye passet sitt og få ny oppholdstillatelse og når man først har reist fra Paris er det pluteslig helt umulig å komme tilbake. Klara reiser med Andras tilbake til Budapest, de gifter seg rett før han blir beordret til arbeidstjeneste og i løpet av de to neste årene ser de hverandre nesten ikke. Store deler av romanen forteller om utviklingen av andre verdenskrig slik den kunne ha vært for en jødisk ungarer med arbeidstjeneste, leirer, sult og sykdom og tilfeldige henrettelser. Det er grusomt å lese, men samtidig er det en fortelling om samhold og kjærlighet. Når krigen er slutt vender Andras tilbake til Budapest, broren Tibor er død og lillebroren Mátyás er det ingen som har hørt noe fra. Familiene til Andras og Klara er nesten utslettet, men de kjemper for å kunne leve videre og ta vare på hverandre. Andras drømmer om å få fullføre utdanningen sin, men ser ingen mulighet for å reise tilbake til Paris. De søker om å få emigrere til Amerika og etter mange skuffelser og viderverdigheter så lykkes de.
På baksiden av boken står det at dette er «en storslått og gripende roman som tar tak i leseren og ikke slipper før lenge etter at siste side er lest». Når jeg leser slike omtaler blir jeg ikke så veldig motver til å lese boka, for uttalelser som dette står det både her og der uten at det blir sant av den grunn. Jeg er enig i at dette er en storslått roman – hvem vil ikke si det når boka er på over sju hundre sider? Den er fasinerende fordi den beskriver oppstarten av andre verdenskrig slik som unge jøder kunne ha opplevd den, uro og begynnende trakaseringer og deretter handlinger som vi kjenner til fra historien. Kjærlighetshistorien mellom Andras og Klara er grei nok, men det er det historiske grepet som jeg synes fortjener oppmerksomhet. Det er ingen problemer med å holde interessen oppe gjennom alle sidene, langt i fra!
Bentebing's Weblog 