Bentebing's Weblog

Fredag var jeg på inspirasjonsdag på fylkesbiblioteket og hørte på flinke folk som snakket om faglitteratur, formidling og skriving. Faglitteratur har noe alvorstungt, komplisert og ikke så lystbetont over seg synes jeg. Når jeg tenker meg om er dette egentlig helt feil for det er gjennom de faglitterære bøkene og tekstene at jeg har kommet videre i mine interesser og fagområder. For min del er det den indre driven til å få vite mer om et tema som får meg til å gripe til fagboka. Det er faktisk uhyre sjelden jeg har blitt motivert til å lese en fagbok fordi noen har snakket entusiastisk om den og det er egentlig ganske tragisk når man er bibliotekar og skal formidle alle typer litteratur.

Da var det opplivende å høre Anders Johansen snakke om nødvendigheten av å bruke skjønnlitterære grep for å skrive godt om faglitterære emner. Når Otto Ersland fra Kapabel forlag snakker entusiastisk om nødvendigheten av å gi ut lokal litteratur blir jeg straks og med en gang klar til å bestille både den ene og den andre boken fra forlaget hans. Vi fikk og høre karane Helleve, Hovland og Kaldestad snakke om skriving av reisebøker og ikke minst leste de fra den siste boka Hadde eg berre ei elv så lang skulle føtene fly; ei reise i Canada en bok med intervjuer, tekster, dikt, foto og observasjoner som denne:

OBSERVASJON I ROCKY HARBOUR: Det er eigentleg ein ny dag, men me leikar at det framleis er den gamle.

Det var også flott å høre hagebloggeren Margrethe snakke om hagebøker man kan lese og særlig i desember, for da kan man ikke gjøre noe ute likevel. Så kanskje bibliotekene skulle stille ut hagebøkene i desember og januar slik at folk kan forberede seg til våren og ikke lese hagebøker samtidig som de sår og planter? Vi som vandrer mellom hyllene hver dag kan av og til bli helt fortvila over at vi ikke klarer å formidle alle de fantastiske og spennende temaene som det skrives om. Vi ser bøkene, men de som kommer på biblioteket hva ser de? Rygger, mengder med ukjente tekster og bare noen få som når fram i alt mylderet. Hva gjør vi med det da? Bruker litt mer tid på å sette oss inn i bøkene kanskje og slik vet noe mer når folk kommer og spør? Deltar på en inspirasjonsdag og får noen nye tanker om hvordan – for eksempel… Jeg som var på lørdagsvakt i går begynte i hvert fall å lete i hyllene etter bøkene som ble omtalt. Så gjelder det og å ha kustus på låne- og leselysta slik at mine alvorlige planer om å lese i en viss rekkefølge ikke går helt i oppløsning, tror jeg.