En dag lå boken til Tyra Teodora Trondstad og Bjørn Sortland i postkassen min, vennlig sendt fra Aschehoug. På bare 111 sider klare de to å skape en opplevelse av et vennskap, en tillit og kanskje en forelskelse mellom Elias og Susanne. Boken er skrevet som e-poster mellom dem og det er Elias som begynner fordi han har sett Susanne på bussen og selv om han er livredd, så bare må han komme i kontakt med henne. Susanne svarer og gjennom korte og lange e-poster får jeg som leser et innblikk i begges liv. De forteller om sine nerdetendenser og de blir nysgjerrige på hverandre. Den begynnende sjelvende, skrivingen, blir etterhvert mer trygg, men usikkerheten – er dette virkelig – ligger bak og dirrer gjennom hele boka. Jeg tenkte noen ganger om Elias virkelig var en 16-åring fra Vestlandet som gikk på kunstskole i Nydalen i Oslo, men Elias er den han gir seg ut for å være, ser det ut til. Så alle mine paranoide tanker om at her kunne det være noe skummelt, fallt etterhvert til jorden.
Susannes historie er rørende fordi, jeg tror det er mange jenter som ønsker å bli sett, bli likt – sånn skikkelig og da er det lett å gå med på ting man burde ha holdt seg vekk fra. Karl Didirk er en av dem Susanne skulle ha holdt seg unna, men Elias viser sine kjernekarevner og det som var uoverstigelig blir ryddet av veien. Er dette for enkelt? Kanskje, men det er en bok til å bli optimistisk av på grunn av initiativet, energien og at oppriktighet er en faktor som overvinner skepsis.
Boka er skrevet på bokmål (Susanne) og nynorsk (Elias), det er et lurt grep for da blir det tydelig hvem som snakker og det gir dem begge et sterkere preg. Fin og lettlest bok!
Bentebing's Weblog 
Klart brevromaner er av ulik kvalitet, men dette er en av de bedre:-) Den er ikke Guernsey, men vel verdt litt tid. Jeg hørte Bjørn Sortland lese fra boka sammen med (i andledningen) Vera Mikalsen og det var overhendig morsomt. Jaja, stå imot denne uka, så kan du vurdere…
LikerLiker
Jeg er ikke så veldig glad i brev-romaner, selv om jeg skal innrømme at de som får det til glitrer (guernsey). Epostromaner er verre og tekstmeldingsromaner kommer jeg aldri til å lese. Skjønner at jeg sikkert kommer til å gå glipp av stjernelitteratur – down the road, og kanskje blir jeg tvunget til å ombestemme meg – down the road. Bok, tematikk og anmeldelsen er både fristende og overbevisende. Emnet aktuelt. Men foreløpig holder jeg stand. (ihvertfall denne uka -).
LikerLiker
Denne hørtes veldig spennende ut!
LikerLiker
Ja, det er en ordentlig fin bok. – Og for en drøm det ¨må være for en ung jente å bli kontaktet på denne måten! Både spennende, romantisk OG skummelt på en og samme gang. Blir ikke stort bedre enn det 🙂 Jeg ble veldig sjarmert av boken og ideen i seg selv. Må skrible ned noen ord om den selv snart 🙂
LikerLiker
Fint anmeldelse av en bok jeg ble nysjerrig på.:)
LikerLiker