Denne boka fikk jeg av Kagge forlag og jeg var spent for Jón Óttar Ólafsson er debutant, boka er en krim og i min leserverden skulle han konkurrere med Arnaldur Indridason, ingen lett jobb! Hovedpersonen er Davíd som er politimann med bakgrunn fra bank og finans, han er gift med Margrét og ganske forutsigbart er det trøbbel i ekteskapet. Like før jul blir en kvinne funnet død i Reykjavik og alt tyder på at hun har dødd av en overdose og saken henlegges. Men politimannen Davíd vet at kvinnen ikke har omkommet på funnstedet og fortsetter etterforskningen, overbevist om at hun har blitt drept…. står det på bakside teksten. Dette er opptakten til romanen og slik sett ligger det an til en tradisjonell krim. Det spesielle med denne boken er at handlingene som fører fram til mordet (for det er selvsagt det) er knyttet til bankkollapset på Island i 2008. Dessuten er det en ganske detaljert beskrivelse av hvordan politiet setter opp overvåking av mistenkte personer. Forfatteren skriver detaljert om hvor lang tid alt tar, hvor fortvilende det er når etterforskningen står i stampe og sjefen vil at Davíd skal avslutte saken og gå videre. Davíd og kona har sitt å stri med og det er først langt ut i boka vi får vite hva bakgrunnen for dette er – og da blir plutselig ikke «trøbbel i ekteskapet» så klisjéaktig heller. Davíd var tidligere ansatt i en finansinstitusjon og mistet jobben da bankene kollapset. Han har nå en midlertidig stilling i politiet og føler sterkt på at han må gjøre en god jobb, for ellers kan han raskt bli stående uten arbeid.
Miljøet i boka er hentet fra Reykjavik og for alle som har vært der er det enkelt å kjenne seg igjen. Det er mørkt, kaldt og dystert, men slik er det jo ved juletider og Island har en spesiell dysterhet som gir en skikkelig gloomy feeling. Jeg raste ikke igjennom boka, men på slutten gikk det raskere i svingene og det var bra. Forfatteren har et fint språk som er lett å lese, det er troverdig og innblikket i overvåkingsarbeidet er interessant. Kan absolutt anbefales og særlig for dem som aldri får nok av iskalde islandske dager.
Hvordan stod Ólafsson seg mot Indridason? Han klarte seg bra! Jón Óttar er tatt inn i varmen.
Bentebing's Weblog 