Bentebing's Weblog

Noen ganger er det helt nødvendig å lese en bok til avslapping, en bok som jeg ikke har noen andre forventninger til enn å bli underholdt eller skape et lite pusterom. Fredagsstrikkeklubben kom ut på norsk i 2007 og forfatteren er Kate Jacobs som så langt jeg vet, ikke har andre bøker på norsk.

Boken handler om alenemoren Georgia Walker og datteren Dakota som bor i New York. Georgia driver en liten garnbutikk og prøver så godt hun kan å leve av den og ting hun strikker til kunder. Hun har en venninne, enken Anita som er ganske velstående, men ensom. Peri en ung student hjelper til i butikken, Lucie som arbeider med film og Darwin som skriver doktoravhandling. Det er flere andre kvinner som kommer innom på jakt etter garn og mønster, råd og vink og fellesskap. En av dem spør om de ikke kan lage en klubb i butikken og på sterk oppfordring av Dakota og Anita, går Georgia med på dette. Far til Daktoa er James, han forlot Georgia da hun var gravid til fordel for en annen kvinne. Han har hele tiden visst om Daktoa og sendt penger til dem, men plutselig dukker han opp på og vil bli kjent med datteren sin. Han innser også at han var en lite moden mann da han stakk av og han gjør det han kan for å bedre forholdet til Georgia. Handlingen ser ut til å suse rett inn i den søteste solnedgang, men den gjør heldigvis ikke det – riktignok bare med et nødskrik.

Boken har ingen store litterære kvaliteter, det er enkelt og lettlest, men den handler også om strikking! I boken er det oppslag som forklarer noen strikketeknikker, veldig enkelt og på slutten er det en oppskrift på et skjerf og Dakotas muffins.

Da jeg leste avsnittet : Slik mestrer du en komplisertmaske kom jeg på følelsen jeg hadde etter å ha vært på strikkekafé på Trikotasjemuseet og vi skulle øve oss på nettpatent.  Jeg ble skikkelig svett mellom øra, men jeg klarte det! – og mens jeg leste kom jeg på Bok- og strikkekafeen på biblioteket som har utviklet seg fra tre sjeler til ti – tolv damer der alle har sin historie og motivasjon for å komme. De dukker opp hver gang, biblioteket presenterer et par bøker, de snakker om bøker, lesing, noen låner bøkene som er presentert eller andre som kommer fram i samtalen. En sa: jeg har aldri lest så mye som etter at jeg begynte å gå her! Altså; litteraturformidling via strikketøy.

Tilbake til Fredagsstrikkeklubben – jeg slappet godt av, jeg fikk mange fine assosiasjoner, så er jeg klar for å lese noe som tar litt mer tak i sjela.