Ingen vei tilbake

Tove Alsterdal: det er dame som kan skrive spennende bøker! Jeg har ikke lest noe av henne tidligere, men denne boken ga mersmak. Elin har skrevet en anmeldelse av boken i VG og gir boken en sekser – og det er fortjent.

Boken handler om Helene, hun og søsteren Charlie ble forlatt av sin mor da de var små. Moren reiste til Argentina for å bidra til å bekjempe juntaen. Faren var alkoholiker og de to søstrene vokste opp hos Barbro en venninne av faren. Helene er arkitekt og lever sammen med Jocke og de to barna deres. På Valborgafton får hun melding om at søsteren er død, antakelig selvmord. Hun gjør ikke noe den dagen hun får meldingen, for hun vil at dagen skal være slik hun og Jocke planla den (!). Alt her får vi et tydelig signal om at familierelasjonene ikke er helt på topp.

Helene godtar ikke at Charlie skulle ta livet av seg og begynner å nøste opp i hennes historie. Charlie, storesøsteren har ikke levd et helt A4-liv og Helene får seg noen overraskelser underveis. Charlie har tydeligvis vært svært oppsatt på å finne moren. Hun har brukt kontkater fra sjekkesteder på nettet og hun har kommet så lagt på sporet etter henne at hun har blitt farlig for noen. Også Helene oppdager mer om moren og hennes liv i Argentina og hun reiser dit for å komme til bunns i hemmelighetene. Det blir dramatisk og overveldende, men jeg tror på historien.

Boken veklser mellom nåtid og fortid. Vi får høre om morens liv og vi får Helene sitt blikk på søsterens og morens liv. Jeg leste boken i en fei og ser fram til å lese mer av Tove Alsterdal. En bok som ligner, synes jeg, er Mapuche som også handler om de samme forholdene, men som er adskillig råere – men også hakket mer fasinerende. Likvel – ingen grunn til ikke å anbefale Ingen vei tilbake!