Jeg sier det med en gang: jeg blir ganske happy hver gang Jørn Lier Horst kommer ut med en ny bok. Jeg synes han som regel skriver god, interessant og troverdig krim. Han er ikke alltid like god, men direkte bortkastet tid er det ikke å lese hans bøker. Katharina-koden er en gammel sak som William Wisting (Horst sin helt) ikke har klart å løse og heller ikke har klart å legge bak seg. Det er 24 år siden hun forsvant og etterlot seg en lapp med noen tall som han ennå ikke har funnet ut av. Hvert år, på dagen hun forsvant treffes Wisting og Katharinas mann Martin Haugen. Han var en tid mistenkt for forsvinningen, men hadde et solid alibi og ble tatt ut av saken. Dette året er ikke Martin Haugen hjemme når Wisting kommer på besøk og han lurer en kort stund på om Haugen også er forsvunnet på samme mystiske måte som konen. På politistasjonen kommer Adrian Stiller fra en nyopprettet cold-case gruppe som skal ta opp igjen en annen forsvinningssak fra omtrent samme tidsperiode. Nadia Krogh forsvant på vei hjem fra en fest og ingen har sett henne siden. Wisting og Stiller må samarbeide og de har forskjellige metoder som av og til krasjer. I boken møter vi også Line, Wistings datter som er journalist i VG, denne gangen som freelancer pga morspermisjon. Hun skal skrive om saken Stiller jobber med og lage Podkaster til denne. Thomas, Lines tvillingbror er også med, men hovedsakling som barnevakt for sin lille niese.
Det er faktisk mest interessant å lese om hvordan Line jobber med saken om Nadia Krogh sin forsvinning og kampen om å være først ute med en sak. Wistings gamle sak, blir mer som, ja – som en gammel sak det egentlig ikke er så interessant å finne ut av. Horst skriver bra, men kanskje ikke helt på topp denne gangen? De ihuga vil fortsette å lese bøkene hans og nysgjerrige på hva han skriver om neste gang er vel alle? Jeg leste Katharine-koden, la den fra meg en liten stund og svup der var det en annen som hadde tatt boka og satt fordypet. Takk til Gyldendal for leseeksemplar!
Bentebing's Weblog 