Bentebing's Weblog

Tante Ulrikkes vei er debutboka til Zeshan Shakar. Boka er jokeren i Bokbloggerprisen 2018 og skal leses i august. Joda, jeg begynte å lese denne romanen om Jamal og Mo som bor på Stovner, går på skole og har diverse utfordringer med livet og det norske samfunnet. Etter ca femti sider tenkte jeg: hvorfor leser jeg denne? Jeg har hørt stemmen til Jamal, han som snakker og skriver kebab-norsk, i flere bøker, hvor interessant er dette? Jeg gikk litt i meg selv og tenkte: men stemmen til Mo, den har jeg ikke hørt før, han som er skoleflink, liker å lese, lære, finne ut av ting. Jeg leste videre og ble etterhvert fanget inn av historien til disse to gutta som på hver sin måte gir et bilde av hvordan det kan være å vokse opp på Stovner fra 2001 til 2006.

Det er altså Jamal og Mohammed (Mo) som er stemmene i boka, de er med på et prosjekt Kartlegging av hverdagen til unge i Groruddalen satt igang av NOVA. De skal skrive eller snakke inn på tape om hvordan de har det og hva de holder på med. Jamal liker ikke å skrive så han snakker, mens Mo liker å skrive og er en flittig bidragsyter, mens Jamal er noe mer fraværende fordi han mister motivasjonen eller livet blir litt overveldende. De to guttene bor i samme blokk men i forskjellige oppganger og selv det gjør at de ikke har så mye med hverandre å gjøre. Jamal vokser opp med en lillebror og en syk/deprimert mor. Det er Jamal som må følge lillebroren til barnehagen, sørge for at han får mat og når broren begynner på skolen er det han som møter opp når skolen innkaller til møte. Jamal fikser ikke skolen, han begynner på Bredtvet vidergående, men etter en stund blir det for mye, han slutter og prøver å få seg en jobb. Det funker bedre, men topp er det ikke.

Mo er skoleflink. Han liker å lese og skrive, han har foreldre som følger han opp, legger tilrette for at han skal lykkes og han bekymrer seg ikke for foreldre eller søsken. Mo får stipend for utsatte ungdommer fra Stovner som kommer fra lavinntekts familier. Han kommer inn på studiet han ønsker seg på Blindern. Han gleder seg veldig til å begynne å studere, men når dagen er der blir han igjen konfrontert med ensomhet og det å være en som ikke glir helt inn i den sosiale settingen. Han blir omsider venn med Mikael som skal studere historie. De henger sammen, men har ikke så mye å si hverandre. Han treffer Maria og de blir kjærester. Han er overrasket over hvor lite Maria satser på studiene og hvor lett hun tar på ting som er viktige for ham. Mo er en grunnleggende ensom gutt/ung mann og det preger hans forhold til verden rundt ham.

Romanen tok seg kraftig opp for meg etterhvert. Shakar skriver godt, han klarer å levende gjøre personene sine og jeg tenker og håper at det går bra med dem i livet. Han viser oss noen svært ubehagelige bilder av vårt norske samfunn, særlig når Mo blir satt fast på Gardermoen når han og Maria kommer tilbake fra en tur til Spania. Er det virkelig mulig! Og han viser hvor vanskelig det kan være å finne sin plass i samfunnet.

Det er en viktig bok, en bok om å vokse opp i en bydel i Oslo, men den gir også et innblikk i hvordan det kan være å komme fra en annen kultur med de forventningene det bringer med seg.