Bentebing's Weblog

Sommerlys og så kom natten er en av bøkene jeg har lest bejublende omtaler av. Den måtte leses og etter litt venting på biblioteket kom den endelig – og for en fryd! Jeg har ikke lest noe av Jón Kalman Stefánsson tidligere, men det må det bli en forandring på!

Sommerlys er en slags kollektivroman, der fortelleren introduserer oss for en bygd på vestkysten av Island. Det er bygdas innbyggere som blir presentert og det er deres liv og tilknytningspunkter som driver romanen framover. Vi hører om fabrikkdirektøren som redder fabrikken fra nedleggelse før han plutselig og uten noen synlig grunn begynner å drømme på latin, interessere seg for stjernehimmelen samt gamle bøker om emnet skrevet på latin. Han setter hus og hjem, jobb og familie overstyr og flytter inn i et gammelt hus der han stirrer på stjernene. Vi hører om Jonas som motvillig blir politimann, men helst vil male fugler og vi hører om bonden Benedikt som lever så utrolig ensom sammen med hunden sin, han møter kjærligheten og mister den igjen på en forferdelig måte.

Det er så poetisk og vakkert skrevet at min stakkars husbond stadig var offer for: Hør her, jeg må bare lese dette…

Tidligere i år leste jeg Songbok for hesten av Arne Ruset, en bok som også er poetisk og vakker, kanskje noe mer burlesk enn denne, men det poetiske grepet ligner veldig.

Sommerlys og så kom natten beskriver et samfunn i endring, et samfunn der verden utenfor bygdas grenser kommer mer til syne, men likevel en avgrenset verden der man kjenner hverandre på godt og vondt.

Jeg vil virkelig anbefale denne boken, en nytelse å lese! Andre som har skrevet om boka er Tine